Historien om Norske Pinsevenners arbeid i Israel  
     
Pinsebevegelsen i Norge har hatt et engasjement i Israel siden 1947, ett år før staten Israel ble grunnlagt i mai 1948. Det var spesielt Pinsemenigheten Berøa, Oslo som følte kallet til innsats for Israel.

Mer enn 60 års tilbakeblikk

Av Roald Ringstad

En kan vel trygt si at det tidlig har vært Israel-venner blant pinsevennene. Det har alltid vært noen som har hatt trang til å virke for jøder og har bedt for dem. Rom. 10:1. De kjente jo sin bibel. I pinsemenigheten Berøa, Oslos historie fortelles det at flere av vennene etter 1. verdenskrig 1914-18 støttet en misjonær Bjørnes, som virket blant jødene. Denne misjonen opphørte etter noen års virke.

Direkte kall
Under en vekkelse som Berøa opplevde i 1940, fikk forstander Johan Løkke-Sørensen et direkte kall fra Gud: - Johan, du skal gjøre noe for mitt folk Israel! Til dette svarte han: - Herre, du vet jeg har full arbeidsdag i min stilling på kontoret og i min forstanderoppgave. Men kallet kom flere ganger: - Du skal få mange velsignelser, men også mye lidelse. Løkke-Sørensen har fortalt at han på den tiden lengtet sterkt etter å bli velsignet. Han svarte: - Ja, jeg er villig, selv om det skal medføre mye lidelse. Dette var etter den forferdelige verdenskrigen 1940-45, hvor mer enn 6 mill. jøder ble drept. Behovet for å gjøre noe for dette forfulgte folket var stort.



 
  Ledere med ansvar for arbeidet i Israel. Vi er dem stor takk skyldig som fulgte Guds kall og startet arbeidet.   
     
Gunnerius Tollefsen
En jøde, Meyer-Wainer kom også inn i menigheten på den tiden og interessen ble vakt. Det første møtet ble holdt hos vennene Isak og Marit Fredheim i Rothkes gt. 6, hvor 12 venner var til stede.
I dette samværet fikk de en særskilt bekreftelse på at Gud ville velsigne menigheten. Menigheten tok kontakt med misjonssekretær Gunnerius Tollefsen og redaktør Erling Gustavsen. Disse hadde vært på en Israel-konferanse i Malmø. Et arbeid blant jøder var på dette tidspunkt forholdsvis ukjent blant pinsevenner i Skandinavia. De blei enige om, så snart det var mulig, å avholde en nordisk konferanse i Norge. Dette for å få tilrettelagt de prinsipper en kunne arbeide etter. Konferansen ble holdt i Berøa i tiden 19.-22. september 1946 og var meget NPAI–Norske Pinsevenners arbeid i Israel 60 års tilbakeblikk, av Roald Ringstad, del 1 vellykket. Det var representanter både fra Danmark, Sverige og Finland, samt mange fra vårt eget land. Konferansen fastslo at arbeidet skulle følge menighetslinjen. Dette har NPAI holdt seg til i alle år. Nå tok arbeidet seg veldig opp og mange kom til møtene. En fornyelsens ånd med velsignelse hvilte over forsamlingene og vekkelse brøt fram. 

Henstilling fra Sverige
Det kom en henstilling fra Sverige om Berøa ville avholde et kurs for kandidater som ønsket å arbeide i Israel. Det var litt av en utfordring for menigheten, men i tro tok de den. Kurset ble holdt fra august til desember 1947 og det deltok 18 utenlandske og 10 norske elever. 10 lærere med lektor Knutsen som leder tok seg av undervisningen. Kurset kostet kr 20.000 (i 1947-kr)og alle ble lønnet av menigheten. Etter dette kurset ble flere menigheter interessert i arbeidet, bl.a. Evangeliesalen og Saron i Oslo m/fl. Israel var et lukket land i 1947, men kursets deltagere forberedte seg på å reise dit. Menighetene ytet reisehjelp til virkefeltet, da det ble mulig å reise. Flere av kursets deltagere besøkte leirene i Norge hvor det var jøder, og hjalp dem med forskjellige ting. Mange menigheter på Øst- og Sørlandet ble besøkt. Etter hvert fikk en mulighet til å reise til Israel og menighetene hjalp dem med betydelige beløp til reisepenger.

Den første som reiste av de norske var Torborg Larsen fra Filadelfia Oslo. Hun hadde fått hjelp av misjonssekretær Gunnerius Tollefsen til å arbeide som sykepleier ved det skotske hospital i Tiberias. Hun fikk reisehjelp fra venner i Filadelfia og Berøa. Ingrid Surland-Hansen Senere reiste også Ingrid Surland- Hansen (senere gift med Moshe Ben Schmuel) Også hun som sykepleier ved samme hospital. Hun ble utsendt fra Berøa. Solveig og Anker Kaarby sammen med sine fire gutter bosatte seg også i den første tiden i Tiberias. De er også utsendt av menigheten Berøa, som støttet dem i alle år. De fikk ca. 50 års virke i Israel. I 1962 fikk de anledning til å leie et hus i Jerusalem hvor de fikk innrettet et møtelokale i underetasjen ved hjelp av midler fra Amerika og Norge. De fikk myndighetens tillatelse til å bruke navnet Jerusalem Pentecostal Community som navnet på møtestedet. 
 
     
   
     
   
     
   

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no