Forkynnelsens innehold
 
Av pastor Terje Berg
 
Mars 2019

Det undrer meg at så mange av dagens forkynnere sjelden eller aldri forkynner fra det profetiske ord – det vil si budskap som vedrører endetiden. Både Jesus og apostlene forkynte dette. De advarte, forklarte og oppmuntret til å leve i forventning av Jesu komme. Blir vi troende passive og uengasjerte av det? Tvert imot, vi holder oss våkne og får lyst til å tjene Jesus, for ”dette er dagen da vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss” (2 Kong 7,9).

I mine over femti år som forkynner har profetiske emner vært viet mye tid. Og jeg fortsetter å forkynne det – for meg handler dette om troskap i kall og tjeneste. ”Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet. For tiden er nær” (Åp 1,3). Slik innleder Johannes sin mektige åpenbaring, men jeg tenker at dette gjelder det profetiske ord uansett. Imidlertid, han avslutter sin åpenbaring på følgende måte: ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rot og ætt, den klare morgenstjerne” (Åp 22,16).

Legg merke til hvor budskapet om endetiden og Jesu komme skal lyde: ”I menigheten!” Dette bør være en ganske høyt prioritert oppgave for en forstander, pastor, forkynner. Her står pinsebevegelsens forkynnere som forbilder! De gangene jeg som ung hjemme i Filadelfia i Sarpsborg og på bibelskolen i Filadelfia i Oslo i 1969 hørte om Jesu gjenkomst, fulgte jeg ekstra godt med. Budskapet grep meg – i mine bibelstudier leste jeg om Israel og hedningene, om brudens bortrykkelse, om Jesu komme til Oljeberget, om opprettelsen av tusenårsriket, om dommen og evigheten!

Jeg sitter på kontoret mitt og tenker tilbake på oppstarten av forkynnerkarrieren og blir blank i øynene. Blant bøker, bibelkommentarer og bibeloversettelser glimrer to håndskrevne notatbøker med sitt nærvær! Det er notatene jeg gjorde på bibelskolen i Filadelfia, Oslo. Etter 50 år er skriften like tydelig. Jeg nummererte sidene. Nå blar jeg meg fram til side 250 – 251 og finner at i andre time fredag 14. november 1969, underviste redaktør i Korsets Seier, Oddvar Nilsen oss i ”De siste ting”. Jeg siterer følgende fra Nilsens undervisning: ”Vi skal vente på Jesus som en bonde venter på høsten. Vi skal virke så lenge som vi har anledning til det. Vi skal vente på Jesus som en venn venter på en venn – vente på Jesus som en brud venter på en brudgom. Vi skal kunne si med Johannes: Kom, Herre Jesus, ja. Kom snart!
(Åp 22,20).

Når noen påstår at profetisk forkynnelse skaper en forventning som gjør oss passive, slik at vi unndrar oss samfunnsansvar og engasjement, mener jeg det er feil. Vi skal ikke se bort fra at ekstrem forkynnelse og usunn påvirkning kan ha bidratt til slagside, slik Paulus opplevde, da han sa: ”Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her” (2 Tess 2,1-2)!

Det var altså elementer den gang som ville skape forvirring i menigheten i Tessalonika. Men i det store og hele, vil sunn, bibelsk forkynnelse om brudens bortrykkelse og det profetiske ords oppfyllelse gjøre at vi viser handlekraft, for tiden heretter er kort! Når vi søker i det første brevet Paulus skrev til tessalonikerne, ser vi at han i dette henseende løfter nevnte menighet fram som et vakkert forbilde. Dette er da skrevet noen år tidligere, han roser dem og oppmuntrer dem: ”Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet til vår Herre Jesus Kristus, for vår Guds og Faders åsyn. – Dere omvendte dere til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud, og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer” (1 Tess 1). Slik kan vi også engasjere oss og være virksomme, arbeidsomme og utholdende til han kommer! I bunnen ligger kjærligheten til Gud og hans sak, og det kan komme til uttrykk gjennom høyt engasjement i menighetsliv og samfunn – åndelig og politisk.

Det er knapt noe samlet tema Den hellige Skrift vier større oppmerksomhet og gir større plass enn det profetiske, og Skriften sier til oss forkynnere: ”Om noen taler, han tale som Guds ord” (1 Pet 4,11). Kjære forkynner! Er det lenge siden du forkynte om endetidsprofetiene? Be Gud gjøre dette levende for deg, og jeg er sikker på at du får bønnesvar og kan bære dette budskapet fram for menighetene. Det ligger fornyelse og vekkelse i et slikt budskap.

Kjære menighetsmedlem og deg som tjener i en menighets lederskap: Er det lenge siden menigheten satte dette temaet på en møtehelg eller en gudstjeneste? Kall forkynnere som har innsikt i det profetiske ord. Av egen erfaring kan jeg si: Jeg får stadig henvendelser fra menigheter som ønsker høre profetiske emner, for ”det er så lenge siden sist”. Skal vi være bekjent av at dagens pinseungdommer sjelden eller aldri hører denne typen forkynnelse? Et lite appendiks til slutt, der jeg hilser dere med et Guds ord: ”Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste” (2 Tim 2,1-5).

Av pastor Terje Berg
 
 
 
 

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no
- Redaktør og Webmaster: Torolf Karlsen