The Bloomstein Club - dagsenter for eldre i Mevasseret
 
Av Signe Flatin
 
Mars 2019

Godt gjemt bak busker og trær skimter jeg navnet på bygget. The Bloomstein Club - Day-care Center for the Elderly. Et sted jeg har hatt gleden av å være volontør høsten 2018. Jeg skriver litt fra informasjonen jeg fikk av bestyrer Gadi Colthof. Det kan være greit å vite litt mer om dette stedet som så mange volontører har vært på, og som mange forhåpentligvis kommer å reise til i årene fremover.

I 1993 ble det opprettet en forening eller stiftelse med det formålet å tilby en rekke tjenester for den eldre befolkningen i Mevasseret-Zion, en kommune ca. 4,5 km fra Jerusalem. De fleste eldre på Mevasseret er immigranter som kom i årene 1950-1960, etter at staten Israel ble opprettet. De fleste er fra Kurdistan og Marokko. Både den sosioøkonomiske og fysiske helsesituasjonen til disse emigrantene er relativt lav. De fleste eldre som benytter seg av tilbudet er trengende, som blir støttet av Nasjonal Helseforsikring og/eller det lokale velferdskontoret.

Senteret har fått navnet etter Alfred Bloomstein og hans familie fra Storbritannia. De ga midlene til det opprinnelige bygget og bidro også til utbygging og renovering av senteret i 2009. I november 2018 begynte man å gjøre om det bakre bygget av senteret. Det skulle bli en avdeling for demente, siden behovet for det er stort. I dag blir disse eldre sendt til Jerusalem. Gadi håper å komme i gang med det så fort som mulig i 2019. Det er mange tilbud til eldre i området Castel/Mevasseret-Zion, men Bloomstein fyller et viktig behov for de svakeste i kommunen.

Videre står det i informasjonen:
De fleste eldre vi betjener er mennesker som trenger hjelp basert på ulike behov som aktiviteter i hverdagen. (ADL: Activities of Daily Living) Hovedhensikten er å hjelpe gjestene med alt de trenger og tilby et bredt spekter med kulturelle aktiviteter. (Brukerne defineres som gjester/visitors)

Hovedtjenestene:

Transport fra gjestens adresse til senteret om morgenen og tilbake på ettermiddagen.

Frokost og varm lunsj som blir tilberedt av kjøkkenets stab

Medisinsk tjeneste som gis av vår sykepleier; psykososial tjeneste av vår sosialarbeider.

Hjelp med å dusje på senteret, samt vask av klær, stell av negler, frisør etc.

I tillegg tilbyr vi en rekke kulturelle aktiviteter og andre aktiviteter til våre gjester som bl.a. data, hagearbeid, bingo, filmer, foredrag, gym, forming, baking, sang og musikk, feiring av festivaler, helligdager, fødselsdager.

Videre tilbyr vi korte og lange turer som passer til den enkelte gjest. (I det jeg sluttet på senteret var nye aktiviteter på gang)

Senteret er åpent 5 dager i uken, fra kl. 07-14 - hele året. Nå om dagen betjener vi ca. 80 mennesker, men gjennomsnittet er ca. 45.

Volontører fra NPAI, Norge assisterer de eldre og staben i det meste som er nevnt her.

 

En av de siste dagene tok jeg en prat med to gjester som snakker godt engelsk: Elly og Yechezkel (Hezi). De fortalte at det er 10-15 menn som kommer sammen på Bloomstein for å lære mer, både av innhentede ressurspersoner og av hverandre. De kaller seg «Parliament.» De sitter på et eget rom der de blir forelest om et tema og etterpå er det spørsmål og svar i plenum. Jeg skjønte fort at dette betydde mye for disse mennene, som var klare i tankene, og som fremdeles ville lære noe nytt, utveksle meninger og bygge på kunnskapen de selv hadde fra et langt liv.

Begge to hadde stor glede av å være deltakere i «Parliament.» Hezi (78) kom fra Irak og har bodd i kibbutz i 35 år. Han nevnte også at fysisk trening var viktig for ham, for å holde beina sterke. Siden han bor alene, blir lunsjen det viktigste måltidet på dagen. Jeg kan legge til at det ikke bare er en varm lunsj, men en treretters middag.

Elly (78) kom til Israel fra Marokko med foreldrene sine i 1948. Han har arbeidet som tekniker. Nå liker han å komme seg ut av huset og sammen med andre på Bloomstein. Han er godt fornøyd med staben og ledelsen. Også han synes det er fint med litt fysisk trening, men deltar også i formingsaktiviteter.
       
Med Israels flagg bak Større samling på Blomstein Sammen med de eldre Jo flere kokker jo mere søl

Det har vært spennende og givende å arbeide på Bloomstein denne høsten. Jeg ble godt mottatt av både staben og de eldre. Språkbarrieren var der selvsagt, men jeg klarte meg godt med engelsk og etter hvert med noen hebraiske ord og uttrykk. Det er forunderlig hvordan vi mennesker kan kommunisere, selv når vi ikke kan språket. Et smil og en gest gjør så mye.


I tillegg til å hjelpe til i spisesalen, servere kaffe og te, pynte med blomster (som kom fra den lokale blomsterhandleren) så var det alltid noen småsaker som måtte gjøres. Spesielt likte jeg å være med i formingsaktivitetene. Her var det maling, keramikk og jeg fikk god kontakt med instruktørene og gjestene.

I løpet av oppholdet var jeg heldig å få være med på to uforglemmelige turer med de eldre. Den første turen var til en geitefarm. Her fikk vi lære hvordan geitemelken ble til ost og vi fikk være med å lage vår egen ost. Til slutt var det smaksprøver og mulighet for å handle i gårdsbutikken.

I desember var vi på Hanukka-feiring i Knesset. Bloomstein ble spesielt invitert til å representere de eldre i Israel. Vi var 52 som reiste opp dit med buss. Der var det konsert, innslag med komikere og tenning av lys. Det hele avsluttet med hanukkaboller og drikke. En fantastisk opplevelse.

Jeg ble kjent med mange «caregivers» fra Filippinene, Sri Lanka, Nepal og Russland. De arbeider og bor sammen med eldre som trenger hjelp i hjemmet. På Bloomstein hjelper de den de har ansvar for når det er behov. Ellers er det fint for dem å ha sosialt samvær med andre «caregivers» mens de eldre er på aktiviteter. De har det godt sosialt sammen, og siden de fleste snakker engelsk, slo jeg ofte av en prat med dem.

Jeg er spesielt takknemlig til Gadi og staben som har gitt meg så mye. Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å bli kjent med så mange eldre jøder. Det ble en gjensidig kjærlighet på tvers av språk og bakgrunn. Jeg er takknemlig for smil i hverdagen, godsaker, kaker og frukt i jakkelomma, rykende varmt pitabrød fra Asther, strikkepinner og skjerf fra en annen dame. Ja, jeg kunne nevnt så mange flere... alle de små gavene som de velsignet meg med hver dag. Takknemlig for gaven de sendte meg. Takknemlig for de små samtalene i dagligstua. Hver eneste dag var en stor velsignelse og derfor ble det så vanskelig å ta farvel med alle sammen. Jeg måtte bare si «till next time we meet»... for jeg har bestemt meg for å stikke innom igjen. De setter virkelig pris på oss.

Sist, men ikke minst, er jeg utrolig takknemlig til alle dere som støtter NPAI sitt arbeid. Dere givere, som kanskje ikke har vært der, gjør den store forskjellen. Det er dere som gir oss muligheten til å gjøre en liten innsats for å velsigne Israel og jødene. Vi ønsker å være representanter for alle dere som gir penger inn i arbeidet. Og Israel er så takknemlig for alt som har blitt gjort og som stadig gjøres der gjennom norske pinsevenners arbeid i Israel. På vegne av alle volontørene sier jeg tusen takk, og må Gud rikelig velsigne dere.

Tekst og foto: Signe Flatin
 
 
 
 

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no
- Redaktør og Webmaster: Torolf Karlsen