Volontørene i NPAI
 
Av: Ukjent forfatter
 
Mars 2019

"Trøst, trøst mitt folk ... og: Jeg skal velsigne dem som velsigner deg", sa Gud til Abram. Det er også vårt oppdrag, men hvordan kan vi gjøre det? Vi kan tale vel om Israel og Guds folk, oppmuntre dem, vi kan besøke landet og være vennlige mot dem, studere der, drive handel med dem osv.

Vi i NPAI ønsker å gjøre det gjennom volontør arbeid. Vi tenker da spesielt på de fattige og de med dårligst tilbud i samfunnet. Vi vet at når et land har stram økonomi, går det oftest ut over de psykisk syke og de med dårligst mulighet til å klare seg.

Takket være alle volontørene, som har gitt av sin tid, energi og innsats, har vi bygget opp velferden og gitt de mentalt syke et verdigere liv. Det å kunne gå til treningsrommet, gå på kafe, arbeidsstua, mm, får pasientene til å føle seg friskere. Som en pasient sa: jeg føler meg nesten normal når jeg er her på kafeen. Da bl.a svømmebassenget på barneavdelingen var ferdig, resulterte det i redusert medisinbruk. Er ikke dette til "trøst og velsignelse"?.

I barnehager, med altfor få voksne, kan et volontør-fang være dagens trøst for et barn som er lei seg, eller det er den slitne ansatte som får litt avlastning. På dagsenteret får ofte volontøren være dagens oppmuntring. Dette og mere til er volontørens hverdag. De fleste stortrives, bare se alle de blide ansiktene på bildene. For som det står: Den som velsigner... blir selv velsignet. Mange kommer tilbake, for å velsigne og bli velsignet.
     



Venstre bilde:
Vedlikeholdsgjengen på Eitanim.

Høyre bilde:
Utfarts dag til Tel Aviv. 
Volentørene : Gerd Vigdis,
Nora Louise, Grete, Torleif, Morten, Elmer og Kenneth.

     
     
 
Livet som volontør -
Kjærligheten faller aldri bort
 
Mars 2019

Er nå ute på min andre periode som volontør. Jeg heter Lenny Sierra. Jeg kommer opprinnelig fra Colombia, men har bodd i Norge i 15 år. Jeg er overlykkelig for muligheten å være volontør og være et vitne blant folkene i Israel.

Jeg har den ære å få kontakt med nydelige barn og på hjelpe familier og eldre. Min arbeidsuke: Jeg jobber i en barnehage med tilrettelagt pedagogisk opplæring for barn fra tre til fem år. Barnehagen ligger i nabolaget. Arbeidstiden min er fra kl. 07:45 -14:00. De dagene jeg ikke er i barnehagen, er jeg ute på oppdrag fra kommunen. Her besøker jeg og hjelper til i familier som har syke barn.

Det er ikke vanskelig å få kontakt med familiene. De åpner hjemmene sine for meg. Jeg har fått en spesiell kjærlighet for barna og familiene jeg besøker. Jeg har fått mange gode samtaler, og av og til får jeg mulighet å dele fra mitt liv og min tro på Yeshua.


Jeg bor i et kollektiv på volontørhuset Beit Betania, sammen med fire andre volontører. De jobber også i kommunen! Bestyrerparet bor i en egen leilighet i huset. Dem har jeg god kontakt med, samt gjestene som kommer og går. Det er litt utfordrende med språket. Men jeg liker veldig godt å være i andre land med andre språk, jeg blir da mer avhengig av Gud. Han er trofast og leder meg til steder og mennesker jeg møter. Jeg nyter dagene på jobb og i fritiden. Jeg går ofte på tur i naturreservatet Wadi Halilim, som er rett i nabolaget. Bussturer til Jerusalem, Tel Aviv, Haifa, Dødehavet og Galilea.

Så til slutt vil jeg komme med en anbefaling! Om du føler kallet for å komme til Israel eller bidra med din tid og talenter: Ta første steget!! Kom og opplev landet og folket, enten som turist eller volontør. Gud velsigne dere :)

Med vennlig hilsen Lenny Sierra
 
 
 
 

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no
- Redaktør og Webmaster: Torolf Karlsen