Eretz Israel - en rundreise i det hellige land  
     
På denne siden kan du bli bedre kjent med landet Israel. Klikk på linkene over og gå direkte til artikkelen. Disse korte beskrivelser gir ikke et totalbilde men vil gi deg et lite inntrykk av viktige steder i Israel  
     
 
Jerusalem etter år 70 Jerusalem - den hellige byen Hebron - Abrahams by Sjilo - hvor arken sto
 
 
Samaria - rik på historie Tel Aviv - byen som aldri sover
 
     

Jerusalem etter byens ødeleggelse år 70



Siden de første gjeterne bosatte seg på den fruktbar høysletten i det som i dag er Israel, har europeiske og arabiske herskere kjempet om Jerusalem. Byens strategiske beliggenhet og religiøse betydning har hatt avgjørende innflytelse på Jerusalems dramatiske skjebne. På 3000 år har den blitt angrepet 52 ganger, erobret 44 ganger, beleiret 23 ganger og jevnet med jorden to ganger. I tillegg har byen vært under israelsk, babylonsk, gresk, romersk, bysantinsk, arabisk, tyrkisk, egyptisk, kristent, osmansk og britisk herredømme. (Kilde: Internett). Jerusalems historie er både lang og komplisert. Det er derfor umulig å skrive en fullstendig oversikt over hele historien i disse spaltene. Men vi kan berøre noen av de store hendelsene som så sterkt berører denne hellige byen.

Gammel gate i Jerusalem
Gammel gate i den hellige byen Jerusalem

Romeren Titus ødelegger Jerusalem
Vi ser at Jerusalems historie er sterkt knyttet til de store verdensrikene som eksisterte opp gjennom historien. Vi befinner oss nå i den perioden hvor Romerriket eksisterte som en verdensmakt med Rom som sin hovedstad. Jødene gjorde opprør mot romerne og dette opprøret fant først og fremst sted i tiden fra 66-70 e.Kr. Dette ble den store ulykken for det jødiske folket hvor endog deres fantastiske tempel ble ødelagt av romeren Titus og hans legioner. Denne hendelsen er forutsagt hos profeten Daniel.

- Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet. Dan 9:26

Beretningen om jødenes kamp mot overmakten er nøyaktig nedskrevet av Josefus Flavius hvis navn opprinnelig var Yosef ben Matitjahu. Av historien kan vi forstå at jødenes tid som nasjon var for en stor del over. Det samlende midtpunkt, templet var ødelagt og fungerte ikke lenger som mellomledd mellom Jehova og folket. Jødene ble spredt over verden og møtte sin skjebne som et knekket folk.

Keiser Hadrian og opprøreren Simon Bar Kokbha
Men den jødiske opprørsånden var ikke lett å knekke. Mange jøder bodde fremdeles i Judea og nå fremsto det en ny leder som ville frigjøre folket fra det romerske åket. Han navn var Simon Bar Kokbha. Med han startet den andre større opprøret mot romerne. Denne Simon hadde store lederegenskaper og ble sett på som en Messias. Han skulle lede jødene til den lovede friheten og til gudsrikets herlighet. Det ble opprettet en jødisk stat som varte i to år (132-135) før romerne igjen satte inn store militære styrker for å knuse denne oppstanden med makt. På den tiden hersket keiser Hadrian (117-135) som i begynnelsen av sin regjeringstid tok jødene under sin beskyttelse. Historien forteller at Hadrian ønsket å gjenoppbygge templet i Judea og kalle Jerusalem Aelia Capitolina. Det ble det ikke noe av for jødene ville ikke godta at Jerusalem skulle kalles med et romersk navn. Da oppstanden under Simon Bar Kokbha begynte var Hadrian uten nåde og opprøret ble slått voldsomt ned. Det som sto igjen av Jerusalems by ble nå jevnet med jorden og jødene ble igjen fordrevet. Hadrian ga Judea navnet Palestina og dette navnet har eksistert på den opprinnelige jødestaten helt til opprettelsen av den moderne staten Israel i 1948 en periode på om lag 1800 år.

Den bysantinske perioden
Romerriket ble delt i to, det Vest-romerske riket og det Øst-romerske område. Det Vest-romerske riket falt i 476 under trykket fra folkeslag som i mange år hadde trengt inn over de romerske grensene. Keiser Konstantin med tilnavnet «den store», flyttet Roms hovedstad til Konstantinopel allerede i år 330. Dette skiftet var vellykket og ga Romerriket stabilitet. Det Øst-romerske riket varte i nesten 1000 år etter Vest-Romerrikets fall i 476.

Nå begynte den bysantinske tiden. Navnet kommer fra det greske navnet på Konstantinopel, Byzantion. Dette navnet er standard for å beskrive en historisk periode som varte frem til Konstantinopel ble inntatt av sultan Mehmet II i 1453. Denne Mehmet var etterfølger av den muslimske tro og var en stor erobrer som beseiret mange konger og folkeslag. Nå begynte det muslimske herredømmet kjent som det Ottomanske riket. Europa-kartet ble annerledes og den muslimske religionen spredte seg til store deler av Europa, Asia og Midtøsten. Men før dette skal vi se på korstogene.


Klippemoskeen i Jerusalem. Mouse over: Bilde fra tempelplassen. Foto: Torolf Karlsen 2015

Jerusalem endrer seg
Det sier seg selv at i perioden fra Jesu tid og til nå, har byen Jerusalem endret seg dramatisk. Den opprinnelige byen ligger flere meter under gatenivået i dag. Jødiske arkeologer er kontinuerlig engasjert med utgravninger i byen og sinner stadig ting som forteller om byens omveltende historie gjennom lange tider. Det meste av historien er skjult under jorden mens andre ting fremdeles er synlig for det blotte øye. I  dag er Jerusalem en topp moderne by. Jødene har klart å bevare mye av det gamle og likevel utvide og modernisere byen. Infrastrukturen funger utmerket og tryggheten for byens borgere er godt ivaretatt. Politi, helsevesen og andre etater oppleves som adekvat og byen er simpelthen en opplevelse.

Korstogene
Vi har alle hørt og lest om korstogene som fant sted i den bysantinske perioden. Disse korstogene hadde som hovedmål å gjenerobre Jerusalem for den kristne kirken (pavekirken). I alt var det 12 korstog som ble arrangert, fra 1095 til 1272. Pavene autoriserte korstogene og den første av disse var pave Urban II ved konsilet i Clermont den 27. november 1095. Han oppfordret alle kristne til å gjøre korstog mot tyrkerne (osmannerne) og befri Jerusalem fra det muslimske åket. De som deltok i korstoget ville få full avlat (tilgivelse) for sine synder. Ettersom evangeliet ikke lenger ble forkynt, visste ikke massene lenger veien til frelse ved Jesu død og oppstandelse og mange ble mange grepet av pavens løfte om full avlat. Forferdelige ting hendte. Det første korstoget inntok Jerusalem med våpen i hånd i 1099 og hele den muslimske og jødiske befolkningen i byen ble massakrert. Jerusalem ble en «kristen» by og et kongedømme ble opprettet der. De som ledet korstogene var såkalte «riddere», en klasse mennesker som elsket og levde av krigen og fikk utløp for sine morderiske tendenser. Korstogene var en blodig orgie av krig og ødeleggelse. Tusener av uskyldige mennesker ble drept, jøder så vel som muslimer. Korstogene er det mest skammelige som har funnet sted i den frafalne kirken og vitner om en tid hvor kriken lå innhyllet i totalt mørke. Jødene fikk lide like mye som muslimene og de som drepte fikk full avlat for sine onde gjerninger.

Kampen sto om Jerusalem, den hellige byen, hvor Jesus Messias hadde gitt sitt liv for alle mennesker. Korsfarertiden førte til mange endringer i det hellige land. Mange kirker ble bygget på steder tilknyttet bibelhistorien. Festningsverker kom opp på strategisk viktige steder for faren for angrep fra muslimene var alltid til stede. I Jerusalem og andre steder ble det bygget hus og andre bygninger nødvendig for korsfarerne og deres familier. Mange av disse kan man fremdeles se og turister fra hele verden kan se spor etter den bysantinske tiden og korstogene.


Langs muren mot Jaffaporten. Mouse over: Jøglere ved Jaffa-porten Foto: Torolf Karlsen 2015

Den muslimske fremmarsjen mot Jerusalem
Før korsfarertiden virkelig begynte, var tyrkerne blitt en stadig større trussel mot det bysantinske riket (Øst-Romerriket). Deres fremferd var hele veien preget av vold og maktutøvelse som gjorde at det var sverdet som avgjorde alle strider. De som ikke frivillig underla seg Islam ble utryddet. Selv om Jerusalem ikke er nevnt med ett ord i Koranen, var muslimene oppslukt av tanken på den hellige byen og var villige til å alt på å innta den. Fra Jerusalem ville de sette opp ett av sine kalifater og underlegge seg stadig større områder i det som tidligere hadde vært Romerrikets territorier. Beretningen om at profeten Mohammed red inn i himmelen på sin hvite hest fra nettopp Jerusalem, var også en motiverende kraft for det muslimske kalifatet. I motsetning til korsfarertiden var de muslimske kalifatene preget av ustabilitet, intriger og maktkamper. Denne type maktstruktur førte med seg interne kamper mellom herskende familier og slike endte ofte med mord og blodsutgytelse. Det verste av disse kalifatene var mamelukkene. De kom opprinnelig kom fra Egypt og Syria og var ekstremt voldelige. Mamelukkene var ikke-arabiske menn omvendt til Islam. De utviklet seg til å bli en stor hær med fanatiske islamske krigere som beseiret alle sine motstandere. De utviklet sitt eget imperium som dominerte store deler av Midtøsten på 1100 og 1200 tallet. Deres makt ble først brutt da Napoleon invaderte Egypt i 1798. Det kan vel sies med absolutt sikkerhet av disse århundrene med krig mellom forskjellige muslimske kalifater og korsfarne, var ekstremt voldelige. Alle led og det ble ikke vist nåde. Den som er interessert kan lese mer på internett.

Her kan det passe med et ord fra den hellige boken. Jesus sier:
- De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. Luk 21:24

Det Herren sier er at Jerusalem skal oppleve krig og atter krig. Jødene skal føres bort fra byen og til andre folkeslag. Byen skal bli trakket ned av andre som ikke hører til Israels folk. Men denne tiden skal ikke vare for bestandig. Det kommer en tid da disse hedningefolkenes tider tar slutt og Jerusalem skal igjen tilfalle Israels barn. Vi ser at begynnelsen til denne profetien har allerede begynt og vil fortsette inntil dagen da ingen andre en jødene skal være i full kontroll av sin egen by. Men før dette skjer og Messias kommer igjen, vil Jerusalem oppleve den store trengselen. I den perioden vil Jerusalem bli nedtrådt av en mengde ikke-jøder med onde hensikter.

Fortsett å lese mer om Eretz Israel




Se album med bilder
fra tempelplassen
våren 2015



   
     

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no