Eretz Israel fortsetter her..  
     
  Jerusalem - den hellige byen  
     
 
Jerusalem etter år 70 Jerusalem - den hellige byen Hebron - Abrahams by Sjilo - hvor arken sto
 
 
Samaria - rik på historie Tel Aviv - byen som aldri sover
 
     
  Utallige bøker har blitt skrevet om byen Jerusalems lange historie. For byen er svært gammel og har for lengst rundet 3000 år. Forfattere med forskjellige utgangspunkt har skrevet om denne byen i fortid og nåtid. De har skrevet ut fra sitt politiske og religiøse ståsted, men ingen av dem kan med sikkerhet skrive om Jerusalems fremtid. Bare Bibelen kan fortelle oss om de begivenheter som venter det Jerusalem som nå er. Det vi vet er at Jerusalem har gjentatte ganger vært utsatt fort konflikt og krig. Byen ligger midt i skjæringspunktet mellom tre verdensdeler, Asia, Afrika og Europa. I historiens løp har store verdensriker kommet og gått og alle disse rikene har på en eller annen måte stått i en spesiell relasjon til den hellige byen, Jerusalem. I denne listen finner vi Assyria, Babylon, Persia (Iran) Grekenland og Romerriket. Alle har sin plass i den bibelske historien og sentralt i dette finner vi Jerusalem.

Klagemuren i Jerusalem
Jøder i bønn ved Klagemuren. Mouse over: Klagemuren 2015. Foto: Torolf Karlsen

Muren rundt Jerusalem
Flere av oss har besøkt Israel og gått omkring i byen Jerusalem og sett muren rundt byen.
Noen tror kanskje at muren er den som var omkring Jerusalem på David og Salomos tid. Slik er det dessverre ikke. Jerusalem har vært angrepet av fiender og murene har blitt revet ned og bygd opp igjen utallige ganger. Den opprinnelige muren er for lengst borte og den som nå står ble bygd av Suleiman den Store, sultan i det Ottomanske riket (1520 -1566). Tidspunktet for denne renovering av muren skjedde i årene 1538 – 40. En mener at Suleiman bygde muren over tidligere murer, både fra korsfarertiden og den Bysantinske perioden. Det er denne muren som står i dag.

Jerusalem i krig og sorg
De aller fleste av erobrerne ønsket ikke å ødelegge byen men ha kontroll over den. Den som hadde kontroll over Jerusalem behersket også folket. Men jødene satte seg alltid voldsomt imot enhver form for angrep på byen og som oftest endte det med blodsutgytelse. Så Jerusalem har gjennom levd sin tid med krig og sorg. Arkeologer, både jøder og ikke-jøder, har i flere år gravd i Jerusalems ruiner og funnet lag på lag av ruiner og avfall som forteller sin historie om byen gjentatte ødeleggelser. En har kommet frem til at Jerusalem har blitt beleiret 23 ganger og inntatt mer enn 40 ganger! Bare to ganger har Jerusalem blitt totalt ødelagt. Første gang av kong Nebukadnesar i 600 f.Kr. (2. kong 25:8-10). Andre gang skjedde det skjedde det da romeren Titus beleiret byen og la den øde i den store Jødiske krig år 70. I henhold til forfatteren Eric Cline i sin bok «Jerusalem Besieged: From Ancient Canaan to Modern Israel» har Jerusalem gjennomlevd 118 konflikter siden 1350 f.Kr. da et folk kalt Habiru (hebreerne) trengte inn i landet Kanaan og beseiret folkeslagene der.

Alexander den store kommer til Jerusalem
I henhold til det profetiske ordet i Daniels boken, skulle det fremstå fire store verdensriker. Det første var Babylon representert ved kong Nebukadnesar, det andre Media-Persia, det tredje Grekenland og det fjerde Romerriket. Alle omtalt flere steder i Daniels-boken. Det tredje riket, Grekenland eller Hellas, ble et stort verdensrike under den unge Alexander, i ettertid kalt Alexander den Store. Han ble født i juli 356 f.Kr. og døde juni 323 f.Kr. Hans far var Filip II av Makedonia. Alexander ble konge å hærfører av en liten med svært effektiv hær og underla seg Egypt, Persia og flere andre riker. Han rike strakte seg helt til India og den fruktbare Indusdalen. Hans største seier var over Dareios II i slaget ved Issos i 333 f.Kr. Han fortsatte sitt felttog langs Middelhavskysten og kom etter hvert til Judea. Alle fryktet at Alexander ville gjøre med jødene slik han hadde gjort med menneskene alle andre streder. Folket i Jerusalem fryktet at byen deres ville lide samme skjebne som alle andre byer som hadde satt seg opp mot Alexander. Men her forteller historien en meget interessant hendelse.

Alexander møter ypperstepresten
Her må vi støtte oss på den jødiske historieskriveren Josefus Flavius som skriver om dette i sin bok «Den jødiske Oldtid» Det vil føre for langt å gjengi hele dette avsnittet hos Josefus, men jeg tar med en liten del og begynner med ypperstepresten Jaddua som tjente på denne tid. Han hadde en drøm fra Gud. Herren befalte Jaddua å pynte bymuren med girlander og be folket kle seg i hvitt og prestene ha på seg sin fineste presteskrud. Så skulle de gå ut av porten og møte Alexander i all sin skrud for de ville ikke komme til skade. Jaddua, prestene og alt folket gjorde som Herren hadde sagt. Da Alexander så prosesjonen som kom han i møte og ypperstepresten med sin tiara med Guds navn ingravert, falt Alexander ned for Gud og hilste ypperstepresten. Det viste seg av Gud hadde latt Alexander se i en drøm denne prosesjonen som nå møtte ham utenfor Jerusalems murer. Han ble overbevist om at Jerusalem var en hellig by som ikke skulle ødelegges men bevares. Det var Guds by. Ypperstepresten Jaddua instruerte Alexander slik at han fikk ofte til den levende Gud et offer etter Guds behag. På denne måten ble Jerusalem berget for Alexanders hær og fikk fortsette å leve i fred under hele den tid Alexander var konge over den daværende kjente verden. (Kilde: Antiquities of the Jews, Bok 11,kap 8, vers 5).

Etter Alexander den Stores død
Etter Alexander den Stores død i 323 f.Kr. forandret situasjonen seg dramatisk. Alexanders kjemperike ble delt mellom hans tre generaler og Judea kom etter hvert inn under Syria. Det ble en tid med mye lidelse for selevkidekongen Antiokius var ikke interessert i å overlate jødene i sin egen tro. En sterk kampanje for hellenisering av Judea og jødene begynte. I denne tiden fremsto familien Makkabeus og de tok opp våpen mot Antiokius. I denne perioden fremsto det menn med ekstraordinært mot og sterk vilje til å stå imot hedenskapet og bevare den jødiske troen på én Gud, skaperen av himmelen og jorden. Året 167 f.Kr. ble Jerusalem gjenerobret og i 165 ble templet på nytt renset og innviet til Gud Herren. I ca. 100 år hadde Juda selvstendighet helt frem til romerne kom i 63. f.Kr. Vi skal ikke her gå inn på denne tiden for det har før vært skrevet en del om den i Sjibbolet. Det er nok å si at jødefolket bevarte troen og beseiret sine fiender og var en tid til og med politisk selvstendig, en selvstendighet som varte i ca. 164 år.

Jerusalem i Romertiden
En ny stormakt vokste frem og underla seg mange riker og kongedømmer i den daværende kjente verden. Det var også nødvendig å organisere Østen og i år 63 f.Kr. kom romeren Gnaesus Pompeius til Jerusalem. Han gjorde Syria til en romersk provins og la Judea under sin administrasjon. Han beseiret Jerusalem og innsatte Herodes den Store til romersk vasallkonge i år 40 f.Kr. Det nærmet seg nå tiden for Messias komme og den gammeltestamentlige tiden var i ferd med å renne ut. Verden befant seg i et tidsskifte og Daniels profetier ble oppfylt.

Jerusalem og Herodes tempel
Herodes den Store var en mann som satte spor etter seg i historien. Herodes var ikke jøde men Idumeer. Han kom altså fra Edom, et land og et folk som alltid hadde lagt i fiendskap med jødene og Israel. Han ble innsatt av Rom i sin stilling som konge og fikk etter hvert stor innflytelse på alle hendinger i Judea og i de omkringliggende områdene.

Herodes er kjent for sin byggeaktivitet. Han bygget Cæsarea ved havet, den største og viktigste havnebyen i Israel. Han bygget også Masada som et feriested for seg og sin familie og gjorde klippen til en uinntagelig borg i Judea-ørkenen. Herodes bygget også det luksuriøse Herodium som sitt eget private oppholdssted i vanskelige tider, ikke langt fra Jerusalem. Men mest av alt er han kjent for sin forskjønnelse av templet i Jerusalem. Dette prosjektet tok opp mye av hans levetid og han bygget på dette templet i 46 år (Joh 2:20). Templet var et av verdens syv underverk og var usedvanlig vakkert med sine store steiner, bygget i hvit marmor og innlagt med gull. Disiplene var imponert over templet bygninger.

- Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: 6 Dette som dere ser – dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned! Luk 21:5-6

Jesus forutsier Jerusalems og templet ødeleggelse
Jesus var fullstendig klar over hvordan fremtiden ville bli for det jødiske folket, for staden Jerusalem og templet. På veien ned fra Oljeberget stoppet han og så ut over byen og han gråt og sa:
- Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dager skal komme over deg, da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, og de skal omringe deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Luk 19:41-44

Fiendene her var romerne og de kastet virkelig opp en voll rundt omkring byen og trengte på fra alle kanter. Det skjedde nøyaktig som Jesus hadde forutsagt. Ikke med en gang, men ca. 40 år etter at Jesus talte disse ordene. I disse 40 årene fikk jødene en ny mulighet til omvendelse og tusener av Israels barn ble frelst og lagt til menigheten.

I år 66 begynte den jødiske oppstanden mot romernes okkupasjon. Den begynte i det små men vokste som en bølge over hele regionen inntil Rom ikke lenger kunne tolerere voldsbølgen. Rom bestemte seg for å slå ned det jødiske opprøret og sendte Vespasian og hans sønn Titus med flere legioner til Judea for å nedkjempe det jødiske opprøret.

Det nye testamentet er taus om denne krigen ettersom evangeliene, Apostelgjerningene og brevene ble skrevet før år 70. Krigen førte til et blodbad og Titus inntok byen år 70 og med det templets ødeleggelse.
Den jødiske nasjonen kom nå inn i en alvorlig krise. Templet som holdt dem sammen som folk og gav dem inspirasjon, var borte. Romerne knuste all motstand og hundre tusener av jøder ble drept, solgt som slaver eller bortført til andre land. Byen Jerusalem ble rasert og var ikke lenger beboelig.  

toppen


Hebron - den gamle byen

Hebron er i dag den største byen som ligger i Judea eller Vestbredden, som det også heter. Byen ligger 35 km sør for Jerusalem og 930 m. over havet. Navnet Hebron kommer fra det hebraiske ordet for “venn” og henspiller kanskje på det faktum at Abraham var Guds venn.


Gatebilde fra Hebron

(Jes . 41:8, Jak 2:23) Selve byen er bygd på flere høyder og spenner over flere daler som går nord-syd. Temperaturen gjennomsnittstemperatur er noe lavere enn Jerusalem. Det regner bra i Hebron, ca. 460 mm i året og stedet er bra for jordbruk. Hebron er i dag innenfor det palestinske området og blir styrt av Den palestinske Selvstyremyndigheten (PA). For jøder er Hebron den nest helligste byen i Israel etter Jerusalem. Man regner med at Hebron er den byen i verden hvor det til enhver tid alltid har bodd mennesker.

I henhold til Wikipedia bor der 552 000 palestinere i Hebron i dag. En annen jødisk kilde oppgir det palestinske innbyggertallet til 160 000 arabere som er Sunnimuslimer. Men det bor også 530 jøder i Hebron, fordelt på 45 jødiske familier og 150 religiøse studenter. I byen nærmest Hebron, Kiryat Arba, bor det i dag 6000 jøder.
Jødene i Hebron blir beskyttet av IDF (hæren) som til enhver tid har soldater i byen. Det har vist seg nødvendig da det har vært mange alvorlige voldsepisoder der mellom jøder og palestinere. Oslo II-avtalen mellom Israel og palestinerne i 1995, forordnet at Hebrons sivile administrasjon skulle flyttes fra Israel til PA og bystyret i byen. De Palestinske Selvstyremyndighetene ønsker at jødene skal flytte fra Hebron men jødene holder hårdnakket fast ved sitt beslutt om å bli.

Den jødiske historien
Hebron er nevnt 87 ganger i GT. Hebron er også en svært gammel by. Vi har et utsagn fra 4. Mosebok som sier noen om Hebron og tiden for byen begynnelse. De dro opp til sydlandet og kom til Hebron. Der bodde Akiman, Sjesai og Talmai, Anaks barn. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt. 4Mos 13:22

Dette var speiderne som Moses sendte ut for å spionere på Kanaans land. De kom til byen Hebron og fant at det bodde store mennesker der kalt Anaks barn, Akiman, Sjesai og Talmai (4.Mos:13:33) De så på seg selv som gresshopper. Men det som er interessant her er alderen på Hebron også kalt Kiryat-Arba. Det tales om at Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt. Vi vet at byen Soan i Egypt ble bygd omkring 1720 f. Kr. Da kan vi regne med at Hebron ble grunnlagt i Kanaan omkring 1710 f. Kr.

Hebreerne kommer
Hebron er stedet hvor jøder først bosatte seg. Da må man tilbake til bibelsk tid og til patriarken Abraham. Denne beretningen finner vi i 1. Mosebok 13: - Og Abram flyttet teltene sine. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren. 1Mos 13:18
Det var her i Hebron Abraham kjøpte et gravsted for sin hustru Sara. Han kjøpte et Makpela-marken av Hetitten Efron for 400 sekel sølv. På dette stykke land lå det en hule hvor Abraham begravde Sara. (1. Mos 23:13-20). I følge jødisk tradisjon ble også Abraham, Isak, Jakob begavet i hulen, i tillegg til Sara, Rebekka og Lea. Stedet og gravplassen er også hellig for palestinere og arabere ettersom Abraham også er deres stamfar.

Mange andre graver og hellige steder
I tillegg til Makpela-hulen og de hellige gravene til patriarkene og matriarkene, finns der andre graver og hellige steder i Hebron. Otniel, sønn av Kenas og Kalebs yngre bror som også var den første dommeren i Israel, ligger begravet i Hebron. (Dom 3:9-11) Likeså Rut og Isai ligger begravd i Makpela-hulen. Det samme ble Abner, sønn av Ner som var både Sauls og Davids general over hæren (2. Sam 3:30-32).

Kong David
I tiden mens Saul ennå var konge i Israel ble David salvet til Sauls etterfølger. Fra Bibelen kan vi følge denne spennende historien om David og Saul. Til slutt ble Saul drept av filistrene på Gilboa-fjellet sammen med Jonatan, Davis trofaste venn. David ble salvet av profeten Samuel og ble Israel nye konge. Men i begynnelsen bare over en del av Israel.


Gammelt hus i gamle Hebron

- Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte: Gjør det! Da spurte David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron. Da kom Judas menn dit og salvet David til konge over Judas hus. Så kom det noen og fortalte David at det var mennene i Jabes i Gilead som hadde gravlagt Saul. Hele den tiden David var konge i Hebron over Judas hus, var sju år og seks måneder. 2 Sam 2:1, 4, 11

Etter Sauls død ble David salvet til konge over hele Israel i Hebron
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi! Vi er av samme kjøtt og blod som du! Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn, og de salvet David til konge over Israel. 2Sam 5:1-3

Tiden etter Kristus
Under den første jødiske oppstand mot romerne (64-70), opplevde byen intense kamper. Men i år 70 falt Jerusalem og templet ble ødelagt, slik Jesus hadde forutsagt. Flere tidsepoke fulgte etter hverandre. Først den Bysantinske perioden (kristen) så den arabiske og deretter kom mamelukkene (Islam) og så kom det Ottomanske riket (Islam). Denne siste perioden varte fra 1400 til 1917. Under alle disse periodene var det bare en periode i 1929 at byen midlertidig ble fri for jøder som et resultat av en morderisk pogrom utført av arabere. Men etter seks-dagers-krigen i 1967 ble byen igjen befolket av jøder.

Hebron etter 1967
Israel vendte tilbake til Hebron i tiden etter seksdagers-krigen. Det var i Kiryat-Arba at det nye jødiske samfunnet ble gjenoppbygget. I det gamle Hebron bor det bare noen få sammenlignet med de som bor i Kiryat-Arba. Hebron og Kiryat-Arba har siden 1968 hatt en rivende utvikling. Perioden fra Kristus og frem til moderne tid er et langt kapittel og vi har dessverre ikke plass til dette her. Men du kan finne mange interessante ting om Hebron på internett.

toppen


Sjilo - stedet hvor arken sto i GT

Mange av byene i Israel er svært gamle. En av disse er Sjilo med en alder på over 3000 år. Sjilo var også en av de første steder hvor israelittene bosatte seg og hvor Israels helligdom, Tabernaklet, ble satt opp med det samme Israel kom inn i det lovede landet.


En Jeshiva i Sjilo

Sjilo fortsatte å være det religiøse samlingsstedet for de 12 stammene i 369 år gjennom hele det 11. og 12. århundre og frem til arken ble tatt av filistrene i tiden presten Eli og hans sønner styrte og administrerte gudstjenestene i Israel. Arkeologiske funn viser at Sjilo også ble bebodd i andre perioder av Israels historie, så som i det andre templets tid (130 f. Kr til 70 e. Kr) Likeså var der aktivitet i Sjilo i den bysantinske tiden (350 - 618 e. Kr) og den muslimske æra (638-900 e. Kr).

Det var på dette stedet gutten Samuel hørte Herrens røst og fikk sitt kall til profettjenesten i Israel. Stedets betydning ble sterkt redusert etter at paktens ark ble tatt av filistrene (1. Sam 4:3-11) og David fikk det for seg at han ville bygge en permanent helligdom for Israels Gud i Jerusalem.

På Jeremias tid
På profeten Jeremias tid var Sjilo helt forlatt og lå i ruiner. Herren talte til Jeremias og forklarte årsaken til denne ødeleggelsen. Israels mange synder og deres hårde hjerter var årsaken til Sjilos ødeleggelse.

Det har vært foretatt utgravninger i Sjilo. Den første fant sted i 1922-32 av en dansk gruppe arkeologer. Det som ble funnet den gang, ble plassert i Det danske nasjonalmuseum i København. Siden ble stedet gjenstand for andre utgravninger, denne gang av arkeologer fra Bar-Iland University. Mange funn ble gjort og disse er oppbevart i Israel. Ellers viser utgravninger at byen ble ødelagt omkring 1050 f.Kr. og lå øde like til hellenistisk tid.

Det moderne Sjilo
Det moderne Sjilo ligger nord for Ramallah i hjertet av Eifraims fjellandskap i den nordlige delen av Vestbanken (Judea/Samaria). Gush Emunim - (1974) er en israels-messiansk bevegelse hvis målsetting er å arbeide for opprettelsen av jødiske bosettinger på Vestbredden (Judea og Samaria). De kastet sine øyne på Sjilo i det samme året og allerede i 1978 ble det etablert en moderne kommune i den umiddelbare nærhet til det bibelske Tel Sjilo. Bosettingen ble anerkjent av de israelske myndighetene i 1979 og fikk status som en jødisk landsby og blir i dag administrert av Mateh Binyamin Regionale Råd.

Sjilo ligger på et område hvis eierskap er omdiskutert. Staten Israel mener at området tilhører Israel, mens andre aktører, også israelske, mener at området tilhører palestinerne. Staten sier at de forrige eierne forlot området i forbindelse med 6-dagerskrigen i 1967. Det spørsmålet får vi la ligge inntil videre. Vi ser det slik at Sjilo er en del av den religiøse og kulturelle arven jødene har i Israel. Deres status i dag er at hele området administreres av jødene og den israelske staten.

Den 27. november 2011 gav IDF (hæren) tillatelse til bygging av 119 nye hus i Sjilo, noe som utvidet området med 60 prosent. I februar 2012 gav israelske myndigheter byggeløyve til enda flere boliger i Sjilo. Denne tillatelsen ble sterkt kritisert av EU. Til nå har den israelske regjeringen valgt å se bort fra disse klagene og byggingen fortsetter.

Mange familier i Sjilo
I dag bor der over 200 familier i Sjilo. Det er mennesker med forskjellig bakgrunn og alder. Kriteriet for å kunne bosette seg i Sjilo er ønsket om å leve i et moderne religiøst miljø og forplikte seg til å bygge det israelske samfunn i pionerenes ånd. Sjilo representerer det mangfold som finns blant de tusener av jøder som vendte tilbake fra utlendigheten i mange land for å bygge en ny tilværelse i et nytt Israel. De som lever i Sjilo har kommet tilbake til et sted som i årtusener har betydd mye for jødefolket. I Sjilo kan man føle tilknytning til fortidens storhet og samtidig leve i det moderne Israel.

Gode fasiliteter i Sjilo
Det finns to helsesenter og fem synagoger i Sjilo. Jødene som bor i landsbyen opplever omsorg og trygghet og de tar vare på hverandre. Det religiøse livet blir også opprettholdt på jødisk vis ved synagogene. Det finns butikker og markedsplasser, bibliotek, industriområde og en begravelsesplass.

En jødisk Yeshiva
En jødisk Yeshiva er en ortodoks skole for jødiske barn og ungdommer hvor studier av Tora, Talmud og Halacha er det viktige. I Sjilo finns det en Hesder Yeshiva-skole som ble etablert allerede i 1979 som i dag har omkring 200 studenter. Skolen administreres av både IDF, staten og den lokale skolestyrelsen (Rosh Yeshiva Rav Michael Brum). I tillegg til denne har det kommet enda en Yeshiva til Sjilo. Den ble startet i 2003 og bærer navnet Bnei Bia. Sjilo virker som en magnet på mange jøder som kommer fra andre kanter av verden. Mange jødiske foreldre ser at i Sjilo finns der et miljø som tar vare på deres barn, et godt sted å vokse opp i.

I den forholdsvis nye landsbyen/bosettingen Sjilo møtes det gamle og det nye. De som slår seg ned i Sjilo vet at på dette stedet var den første plassen hebreerne fra Egypt slo seg ned etter sin vandring i 40 år. Nå kommer jøder igjen tilbake fra hele verden og slår seg ned i Eretz Israel på det samme stedet etter omlag 3000 år.

Av Torolf Karlsen Kilde: Wikipedia

toppen


Samaria
– rik på historie

Samaria er både en by og et område. Navnet kommer fra Sjemer, en mann som eide fjellet Sjemer i det gamle Israel. Kong Omri av Israel kjøpte Samaria-fjellet av Sjemer for 2 talenter sølv (ca. 130.000,- kroner). Denne transaksjonen fant sted om lag 920 år før Kristus.

-Omri kjøpte Samaria-fjellet av Sjemer for to talenter sølv. Der på fjellet bygde han en by og kalte den Samaria etter Sjemer, som hadde eid fjellet. 1Kong 16:24

Omri var den 6. kongen i nordriket og hadde store planer med stedet. Han var konge for de ti stammene i Israel og de var nå adskilt fra Juda. Samaria skulle bli hovedstaden i for de ti stammene og kongerekken skulle fortsette uavhengig av Juda. Denne transaksjonen fant sted år 876 f. Kristus. Mange konger bodde her. En av de verste kongene i nordriket var kong Akab med den hedenske dronning Jesabel som for øvrig bygget et tempel i Samaria til ære for guden Baal. En skylder å si at på tross av kongehusets ugudelighet, virket mange store profeter i nordriket. Vi finner profeter som Elias og Elisa, Hosea og Amos med flere mindre profeter.

Grenser og historie
Samaria utgjør Israels sentrale fjelland og grenser mot Middelhavet i vest og mot Jisreel-sletten i nord. I øst ligger Jordan-dalen og i syd finner vi Ajalon-dalen. Den gamle byen Samaria hvor Israel konger bodde, ligger i dag i ruiner. Byen var et viktig senter for nord-riket og inskripsjoner på potteskår forteller om leveranser av olje og vin til Samaria. Byen var hovedstad i nordriket Israel fra år 884–722 før Kristus. I år 721 f. Kristus kom Assyrerkongen Sankerib over Samaria og de 10 stammene ble bortført til Assyria. I deres sted kom det andre folkeslag som bosatte seg i Samarias byer sammen med de gjenværende jøder etter den store bortføringen. Disse kjenner vi fra Bibelen som samaritaner. Byen og området har vært under assyrisk, babylonsk, persisk, hellenistisk og romersk styre. I år 27 f. Kristus gav keiser Augustus byen til Herodes den store. Han svarte med å gi byen navn etter keiseren – på gresk Sebaste. Etter tradisjonen ble døperen Johannes gravlagt i Sebaste.

Nyere historie
Historien forteller oss at området Judea og Samaria hørte til det britiske mandatområdet helt fra 1. verdenskrig til 1948. Da den gang Palestina ble delt og staten Israel opprettet trakk britene seg ut den første uavhengighetskrigen mellom Israel og araberne begynte. Som en følge av denne krigen flyktet ca. 300 000 arabere til området og senere, i 1967 flyktet 380 000 arabere til kongedømmet Jordan. I 1950 annekterte Jordan Judea og Samaria som ble kjent som “Vestbredden” et ord som Israel ikke anerkjenner. Vi kjenner til at Israel beseiret Jordan i krigen 1967 og hele Jerusalem ble forent som en by under Israels herredømme.

Jesus og Filip i Samaria
Judea Samaria
Også i NT finner vi flere beretninger fra området Samaria. Vi leser at Jesus måtte dra gjennom Samaria (Joh 4:1-) og kom til en by der ved navn Sykar. Der møtte han den samaritanske kvinnen som fikk oppleve troen på Jesus som Messias og drikke av det levende vannet han hadde. I Sykar ble flere frelst og kom til tro på Jesus som verdens frelser.

- Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser. Joh 4:42

Senere i Apostlenes gjerninger 8, finner vi evangelisten Filip som forkynner Ordet i Samaria. Det er godt mulig at han bygget videre på de samaritanene som ble frelst ved Jesu besøk. I alle fall ble det grunnlagt en livskraftig menighet i Samaria og den kristne troen ble for alvor plantet i Samaria.

- Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. Apg 8:5-6

Samaria og Judea i moderne tid: Oslo-avtalen
En anser i dag Oslo-avtalen som død skjønt det eksisterer fremdeles en avtale mellom Den Palestinske Selvstyremyndigheten (PA) og Israel og som berører forhold som sikkerhet m.m. I Oslo-avtalen ligger tanken på at Vestbredden (Judea Samaria) skulle bli kjerneområdet for en fremtidig palestinsk stat. I 1988 erklærte den palestinske nasjonalforsamlingen i eksil at Vestbredden skulle være deres område samtidig som Jordan offisielt frasa seg det administrative ansvaret for området i november det samme året. En form for selvstyre ble gitt til palestinerne i 1993. Siden har Judea og Samaria vært gjenstand for uendelige samtaler og både palestinere og jøder har kjempet for kontrollen over det gamle Samaria med dets byer. Den Palestinske Selvstyremyndigheten har sitt hovedsete i Ramallah. Samtidig bor ca. 300 000 jøder på Vestbredden og tallet fortsetter å øke. De jødiske bosetterne utgjør en betydelig kraft i det jødiske politiske miljøet og vil få økt innflytelse i tiden som kommer.

Viktige byer i Samaria

Vi har sett at hovedstaden for 10-stammeriket i nord var Samaria, senere Sebaste på Jesu tid. Men vi har også andre viktige byer der, byer vi også finner i Bibelen: Hebron, Betlehem, Bet Sheba og Sikem. For jødene er disse byene svært viktige for i dem er deres lange historie fundamentert. På Vestbredden finner vi også viktige byer for palestinerne: Jenin, Tulkarem og Ramallah. I byene er ikke jøder tillat å bevege seg og i Hebron har det vært mye vanskeligheter for de få jødene som  fremdeles bor der. Det israelske forsvaret har tilstedeværelse i byen for å passe på de jødiske familiene som fremdeles bor i byen.

Samaria av i dag
Byen Samaria eksisterer ikke lenger. Men hvis man går opp i høyden, 12 km nordvest for byen Nablus, kan man finne ruinene av den gamle kongebyen Sebaste, like i nærheten av landsbyen Sebastia. Judea og Samaria er i dag et uavklart område. Israel anklages av verdenssamfunnet fordi de tillater opprettelse av jødiske bosettinger. Derfor er Judea og Samaria i dag er uforløst problem. Det har vist seg at ideen om land for fred ikke har virket etter sin hensikt. Kan løsningen være at Israel annektering områdene? Den som lever får se.

toppen


Byen Tel Aviv i Israel

Byen Tel Aviv er heller av nyere dato og mangler den lange historien bakover i tid. Tel Aviv er den første byen i Israel hvor alle innbyggerne var jøder. Byen ble først kalt  Ahuzat Bayit men det ble endret i 1910 til Tel Aviv. Tel Aviv er den nest største byen i Israel med 3 325700 innbyggere i 2009 og ligger vakkert til langs Middelhavets langstrakte kyst med sine vakre bygninger og de fasjonable hotellene utgjør en iøynefallende front nå skipene kommer inn fra vest.

Historikk
Det en kan si om Tel Avivs forhistorie er at byen ble grunnlagt i 1909 av 60 jøder som flyttet fra Jaffa til dette stedet ved havet og startet en kibbutz i det som i dag heter Tel Aviv. De ønsket mer rom og hadde mot og vilje til å begynne noe helt nytt på stedet. Navnet Tel Aviv betyr ”kilde-høyden” tel betyr høyde og aviv betyr kilde. Navnet ble hentet fra profeten Esekiel:

- Og jeg kom til de bortførte i Tel-Aviv, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde. Jeg satt der i sju dager blant dem og stirret fram for meg. Esek 3:15

Tyrkerne fordrev jødene fra Jaffa under 1. verdenskrig. Men i 1914 falt det Ottomanske riket sammen og tyrkerne forlot Midtøsten og Palestina og engelskmennene tok over mandatet for Palestina helt frem til 1948.

Under britisk styre
I tiden under britisk styre fra 1914 og utover, økte den politiske friksjoner mellom jøder og arabere. Den 1. mai 1921 kom situasjonen ut av kontroll i Jaffa. Det førte til at 48 arabere og 47 jøder ble drept. I etterkant av denne hendelsen forlot mange jøder Jaffa og dro til Tel Aviv for å bosette seg der. Innbyggertallet sted fra 2000 i 1920 til 34 000 i 1925.

Tel Aviv utvikler seg
Til å begynne med var den enkle bosettingen bare en forlengelse mot nord av byen Jaffa. Innbyggertallet i Tel Aviv økte etter hvert sterkt. Dette skyldes det faktum at i Jaffa var det araberne som dominerte og dette var en medvirkende årsak til at jødene forlot Jaffa og bosatte seg i Tel Aviv. Jaffa eller Joppe var for en stor del en arabisk by med en overveiende arabisk befolkning på den tiden. I 1950 og to år etter at Israel erklærte seg som egen stat, smeltet Jaffa og Tel Aviv sammen til én kommune.

Fordi Jerusalem var okkupert av Jordan i årene fra 1948 til 1967 ble Tel Aviv midlertidig hovedstad hvor den Israelske regjeringen holdt til. Det var i Tel Avivs Universitet hvor Israels første statsminister David ben Gurion leste selvstendighetserklæringen den 14. mai 1948. Alle andre lands ambassader og ambassadeboligene ligger også i Tel Aviv fremdeles. Det er fordi disse lands regjeringer ikke har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad.

Byen som aldri sover
Tel Aviv er kjent som byen som aldri sover. Jerusalem er den hellige byen med alle sine synagoger, moskeer og kirker og hvor Al Aksa står på stedet hvor Guds tempel engang sto. Tel Aviv derimot blir regnet for å være en sekulær by hvor innbyggerne ikke er så opptatt med troen men mer med forretninger og penger og det søte liv.

Tel Aviv er har en magisk tiltrekningskraft på moderne mennesker som flokker til byen for å oppleve ”livet”. Byen er kjent for sitt uteliv med dyre hoteller og restauranter og nattklubber.  Kriminalitet, prostitusjon og stoff er et stort problem og byen er en kokende gryte som gir byens politi mer enn nok å gjøre. Det homofile miljøet i byen er beryktet og flere ganger i året organiseres store homofile demonstrasjoner med vekt på de homofiles rettigheter. Da kommer det homofile og lesbiske fra hele verden og de går ut i byens gater og viser seg frem.

Kamp for sosial rettferdighet
Tel Aviv har lite plass og det er enormt dyrt å bosette seg i byen. Levekostnadene er de høyeste i Israel og forskjellen mellom rike og fattige øker stadig. I september i fjor kokte det over og 430 000 mennesker fra middelklassen demonstrerte over hele landet mot økende levekostnader. Dette førte til at Israels statsminister Benyamin Netanyahu med sin regjering, nedsatte en komité ledet av professor Manuel Trajtenberg for å finne ut hvordan den sosioøkonomiske situasjonen i Israel virkelig var.  Mange av hans anbefalinger har blitt fulgt opp mens andre fremdeles mangler implementering. Det er et kjent faktum at det finns alt for mange fattige i Israel men regjeringen vil ikke senke skattene fordi de trenger penger til mange gode formål ikke minst brukes det enorme summer på forsvaret hvert år.



Hoteller i Tel Aviv med utsikt over Middelhavet

De hvite strendene
Tusenvis av turister kommer hvert år til Israel som har en langt større turistindustri enn noen av de andre landene i Midtøsten. Egypt var lenge et stort turistland men etter revolusjonen i landet har turiststrømmen tørket helt inn. Tusener av egyptere som jobbet i turistindustrien som sjåfører, kokker, servitører, rengjører, vaktmenn osv. er i dag uten fast arbeid. Israel er et langt mer stabilt land med gode hoteller og trygge forhold for alle turistene. Strendene langs Israel grense mot Middelhavet er hvite og rene og byr på et badeliv som mange vil kunne misunne. Tel Aviv har slike strender hvor det går an å boltre seg i Middelhavets forfriskende vann.  Langs den lange stranden ved Tel Aviv ligger hoteller, restauranter og enke spisesteder.

Forretningslivet
En skal heller ikke glemme at Tel Aviv er byen med det store forretningslivet. Her ligger Tel Aviv-børsen and Diamond Exchange District, stedet for kjøp og salg av diamanter i stor skala. Selve diamanthandelen foregår i byen Ramat Gan langs hovedveien Ayalon som deler Ramat Gan og Tel Aviv. Her finner man Israels diamantindustri fremfor noe annet sted. Sentralt i dette området ligger fire store bygninger forbundet med hverandre med broer, Maccabi Tower, Shimshon Tower, Noam Tower, og Diamond Tower hvor en finner verdens største handlebutikk med diamanter og hovedbygningen for Diamond Exchange. Her finns også Israels høyeste bygning Moshe Aviv Tower med sine 244 meter. Harry Oppenheimers diamant Museum viser kopier av verdenskjente diamanter som den 5000 år gamle Kōh-i Nūr diamanter som for tiden smykker dronning Elisabeth av Englands krone og den berømte diamanten Richard Burton ga til Elisabeth Taylor på hennes 40 årsdag

Ben Gurion Internasjonale flyplass
Ved Tel Aviv ligger også Ben Gurion International Airport også kalt Natbag på hebraisk. Dette er den største sivile flyplassen i Israel og 13 millioner passasjer passerer gjennom denne flyplassen inn og ut av Israel. Flyplassen. Her lander alle internasjonale fly til Israel. Selve flyplassen ligger i utkanten av den gamle byen Lod og kun 19 km fra selve Tel Aviv. Ben Gurion flyplassen er betraktet som en av de sikreste i verden. Sikkerhetspersonell kommer fra politi og fra hæren (IDF) og de opptrer både uniformert og i sivil.
 




Les mer om
Eretz Israel
   
     
     

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no