Israels helligdommer - del 1
 
Av Torolf Karlsen
 
Israels helligdommer 1 Israels helligdommer2 Israels helligdommer 3 Israels helligdommer 4
Israels helligdommer 5 Israels helligdommer 6 Israels helligdommer 7 Forhenget som revnet
 
 

I flere artikler i vil vi skrive om Israel helligdommer, eller om du vil, deres templer. Kilden til denne kunnskapen finner vi først og fremst i Guds ord, Bibelen Men i tillegg til det vil vi prøve å tegne det historiske bakteppet som utfolder seg samtidig med den bibelske beretningen. For beretningen om Israel er innvevd i historien om de nasjoner og hendelser som er samtidig med Israel.


Menneskets evige søken etter Gud
Mennesker til alle tider har vært religiøse og har behov for tro på en gud. Dette ser vi i Paulus tale til athenerne på Areopagos i Aten:

- Så sto da Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe. For det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting. Apg 17:22-25 NB

De aller første altre
De første som bygde enkel helligdom for Herren, var brødrene Kain og Abel. Kain ofret av jorden grøde mens Abel ofret et levende dyr på sitt alter. Vi kjenner til utfallet av disse to offertjenestene. Det var blodsofferet som behaget Herren. Siden ble dette malen for alle andre offer. Forståelsen av hva som var det rette offer gikk utvilsom tilbake til historien om Gud Herren som i Edens hage utøste blod for å lage kapper av skinn til Adam og Eva.

- Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lammene i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer, men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. 1Mos 4:3-5 NB
- Og Herren Gud gjorde kapper av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem. 1Mos 3:21NB

Mennesket faller fra Gud
Bibelen forteller oss at menneskene etter hvert falt bort fra Gud og mistet kjennskapen til ham. Etter hvert som gudsbildet forsvant fra bevisstheten, opphørte likevel ikke den religiøse lengsel etter det guddommelige. Men i stedet for å følge og tilbe den sanne Gud begynte menneskene å tilbe avguder. Med den demoniske avgudsdyrkelsen fulgte alle typer synder og denne perioden ført til slutt til vannflommen.

- For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. I stedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de ga seg ut for å være vise, ble de dårer. Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og firbente dyr og krypdyr. Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Rom 1:21-25 NB

Etter vannflommen
De bibelske personene i GT hadde også sine hellige steder hvor de tilba Gud. Vi leser om Noa at han bygde et alter hvor han ofret til Gud.
- Og Noah bygde et alter for Herren. Han tok av alle rene dyr og av alle rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 1Mos 8:20 NB

Jeg tror likevel at den største helligdommen for Noa var arken. Her møtte han virkelig Gud som ville frelse ham og hans familie. Arken var møteplassen hvor han fikk be og tilbe Herren som hadde kalt ham. Vi må huske at all kunnskap om Gud fra generasjonene før vannflommen, var nå integrert i mannen Noa. Alle andre mennesker som hadde hatt med Gud Herren å gjøre, var nå borte.

Den siste av de gamle som gikk bort var hans far Metusalem. Han døde det året vannflommen kom. (Metusalem = når han dør skal det komme). Han trengte visdom om hvordan han og menneskeheten skulle leve videre på en ny jord i tiden etter vannflommen. Noa var 600 år da han gikk inn i arken. Etter flommen levde han enda 300 år. Han fikk sønnene Sem, Kam og Jafet.

Frafallet fra Gud øker igjen
Etter vannflommen bredte menneskene seg ut over landet mellom de to store elvene, Eufrat og Tigris. Disse fruktbare områdene ble sivilisasjonens vugge i oldtiden. Store byer ble bygget og kunnskapen økte. Alle talte ett språk og organiserte seg i bystater med hver sin konge. På denne tiden kom Nimrod til makten. Det sies lite om han i Bibelen bortsett fra at han var sønn av Kusj, sønn av Kam, sønn av Noa.

- Hele jorden hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. 1Mos 11:1-3 NB

Historien om Nimrod
Bibelen har ikke så mye å fortelle om Nimrod. Hans navn er kun nevnt fire ganger i GT. Vi får vite at han var en stor jeger på jorden og at han var den store herskeren på jorden. Vi ser videre at han var den første som bygget Babel, hersket over andre mektige byer som Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear. Han drog ut til Assur (Assyria). Ninive var bygd av Nimrod med andre byer som vi ser av skriftstedet.

Vi får ikke vite så mye mer om Nimrod og hans gjerninger. Et interessant faktum er at Nimrod levde samtidig med Nakor, far til Tarah og bestefar til Abraham. De bodde i byen Ur i Kaldea i Mesopotamia. Interessant er også at Sem, Noas sønn, fremdeles levde og ble så gammel at han kunne sitte i Abrahams telt og fortelle om tiden før og etter vannflommen. Dette med Isak og Jakob til stede!

- Kusj fikk sønnen Nimrod, som var den første store hersker på jorden. Han var en mektig jeger for Herren. Derfor heter det: En mektig jeger for Herren som Nimrod. Begynnelsen til hans rike var Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear. Fra dette landet dro han ut til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah, og Resen mellom Ninive og Kalah – dette er den store byen. 1Mos 10:8-12 NB

Bibelen sier ikke mye om Nimrod men det sies adskillig mer om han og hans gjerninger i en av de meste bemerkelsesverdige apokryfiske bøkene fra GT, Jashers Bok eller "Den rettskafnes Bok". (Se Josva 10:13 - 2 Sam 1:19). Han la de omkringliggende bystatene under seg og innførte avgudsdyrkelsen slik det hadde vært før vannflommen. Det er i denne konteksten vi må forstå ordene fra Josva 24:2

- Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder. Jos 24:2 NB

Her leser vi at Abrahams familie dessverre ble korrupt og oppslukt av fremmede og falske guder. Deet skjedde under Nimrods regjeringstid. Men Abraham ble ikke oppslukt av avgudsdyrkelsen. Han ble bevart for Gud hadde en stor oppgave og en stor fremtid for ham. Han skulle bli far til et nytt folk, Israels folk. Ja, han skulle bli far til mange folkeslag.

Abraham før loven
Abraham hadde lært av den gudfryktige Sem, Noas sønn. Han bygget sine helligdommer på alle steder hvor han kom og til forskjellige tider i sitt rike liv.

-Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham. Derfra flyttet han til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt mellom Betel i vest og Ai i øst. Han bygde der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 1Mos 12:7-8 NB

Det er klart at Abraham levde før loven ble gitt. Den tidshusholdning som eksisterte på hans tid, kalles "patriarkenes tidsalder". Her finner vi de store menn og deres familier, begynnelsen til det jødiske folk eller bare "hebreerne". Disse patriarkene er Abraham, Isak og Jakob. Jakobs 12 sønner regnes også som "patriarker". Beretningen om deres liv er rent sagt fantastisk.

Deres liv var preget av tro og ved troen på Gud, ble de gjort rettferdige og kunne kommunisere med Herren. Fra Guds side fikk de oppleve både nåden og løftene. Disse løftene var store og håpefulle. De fikk løfte om et stort folk, et stort land og løfte om en stor forløser, en frelser som ble kalt for "ætten" i entall. Denne ætt er Kristus.

Gud bor ikke i hus
Det er viktig å forstå at Gud bor ikke i hus gjort med hender. Hans størrelse er ufattelig og han kan ikke få plass i noe hus eller helligdom bygd av mennesker.

- Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd. 1Kong 8:27 NB

Men likevel ser vi at for himmelens Gud, den evige skaper, har Herren tillatt møtesteder dere mennesket skal kunne treffe Gud og tilbe ham. Dette er de templer som Bibelen taler om.
I neste del om Israels helligdommer, skal vi se på Israels første helligdom, det vi kaller for "tabernaklet i ørkenen".

toppen



 
FORHENGET SOM REVNET

Tanken med et forheng er helt klart: Det er nødvendig for å beskytte noe eller noen mot innsyn. Derfor henger vi opp gardiner i våre vinduer og spesielt på soverommet og badet for å hindre innsyn. Med dette i minne, kan vi begynne å forstå Guds befaling om å henge opp forheng i tabernaklet i ørkenen.

Gud ville bevare sin hemmelighet for allmenheten men samtidig også åpenbare den for noen få utvalgte. I tabernaklet var det to forheng. Det første forheng var inn til rommet kalt "det hellige". De som kunne gå gjennom dette forheng var prestene som til daglig tjente der. Det andre forheng var mellom "det hellige" og "det aller-helligste". Det var bare ypperstepresten som kunne krysse denne grensen og gå innenfor forhenget og inn til den umiddelbare Guds-nærheten der.

Over disse hemmelighetene ligger der et tidsaspekt. For alt ved tabernaklet var midlertidig og ville ha utspilt sin rolle som møtested mellom Gud og hans folk. Det skulle komme en mann, født av en kvinne, født under loven. Og når hans misjon var fullført, ville alt det midlertidige bli fullstendiggjort i hams person. Da kom også forhenget i templet til å revne og med det bli fjernet.

Forhenget i templet representerer også et skille Gud satte mellom mennesker og seg selv på grunn av synden. Han ville med dette og andre ting, vise at mennesket var under synd men i håp om at en forløsning ville komme i tidens fylde.

Forhenget i edens hage
Mennesket ble skapt og satt i Edens hage. Her var alt såre godt og Adam hadde det aller beste felleskapet med Gud og Skaperen. Men djevelen kom inn og forførte de første mennesker til synd. Da kom også dommen og mennesket ble utvist. Kjeruber med luende sverd ble satt til å vokte adgangen til livsens tre.

- Så viste Gud Herren ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det luende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre. 1M 3:23-24 NB

Israel ved Sinai
Da Herren skulle gi loven til Israel ved Sinai berg, finner vi at folket måtte ikke komme nær til. De ble tydelig advart mot å komme nær til fjellet.

- På den tredje dagen skal de holde seg rede, for på den tredje dagen skal Herren stige ned på Sinai berg for hele folkets øyne. Du skal avmerke en grense for folket rundt omkring, og si: Ta dere i vare for å stige opp på fjellet eller røre ved dets fot! Hver den som rører ved fjellet, skal visselig lide døden. Ingen hånd skal røre ved ham, han skal steines eller gjennombores med piler. Enten det er dyr eller mennesker, skal de ikke leve. – Når basunen lyder med lange toner, da skal de stige opp på fjellet. 2M 19:11-13 NB

Moses utestengt fra Kanaan
Moses var en mann som på en særlig måte levde nær Gud. Ingen som han har noensinne før ham vært i slik nærkontakt med Herren. Likevel ble han utestengt fra Kanaan på grunn av sin overtredelse.

- Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir deg til arv. 5M 4:21 NB
- Du skal få se landet rett foran deg, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn. 5M 32:52 NB

Israel utestengt fra gudstjenesten
Det ble laget en helligdom, et bilde av alt slik det var i himmelen. Men vi legger merke til at det var flere skiller der. Den vanlige mann og kvinne var utestengt fra gudstjenesten. Bare spesielt utvalgte var med i denne, prestene og ypperstepresten. derfor forhenget.

- Så skal du lage et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Det skal lages i kunstvevning med kjeruber på. 2M 26:31 NB
- Du skal henge forhenget under krokene og føre vitnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget. Og forhenget skal være for dere en skillevegg mellom Det hellige og Det aller helligste. 2M 26:33 NB

Vi ser hvordan Gud i den gamle pakt ikke kunne ha fult samfunn med mennesker. Bare gjennom offer og mellommenn ble forbindelsen offisielt godkjent. Men slik er det ikke i NT.

Gud trer frem
Gud som skjulte seg i GT er med ett blitt synlig i NT. I Jesus ser vi Faderen, han kommer nær til oss. Gud selv er i Jesus. han er iblant oss, han taler til oss.

- Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud. Matt 1:22-23 NB
- Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Heb 1:1-3 NB

Forhenget revnet
Da Jesus døde på Golgata, skjedde det forunderlige at selve forhenget som skilte revnet fra øverst til nederst. Det var i den time da Jesus ropte ut: Det er fullbrakt! Sikkert sto prestene i helligdommen og kanskje ypperstepresten var i ferd med å bære frem blodet i det aller helligste?

- Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Matt 27:51 NB

Dette symboliserte at skillet var tatt bort. og veien til Gud nå er åpen for alle.

- Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:19-20 NB

Der er mange bilder og forbilder i GT. Spesielt i forbindelse med gudstjenesten og helligdommen som ble laget helt etter det bildet som ble vist på fjellet. Her skal vi nå se på det Bibelen kaller “forhenget”.

- Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Matt 27:51 NB
- Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:20 NB
- Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste, Heb 9:3 NB

Hva sier GT om forhenget?
Forhenget ble laget på Guds befaling til Moses. Det var en del av helligdommen og var ment å skulle skille selve teltet i to deler.

- Så skal du lage et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. Det skal lages i kunstvevning med kjeruber på. 2M 26:31 NB
- Og han, presten, skal dyppe fingeren i blodet, og han skal stenke av blodet sju ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng. 3M 4:6 NB
- Utenfor vitnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra kveld til morgen for Herrens åsyn. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. 3M 24:3 NB
- Forhenget til porten i forgården var laget i kunstsøm, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, tjue alen langt og fem alen høyt etter vevens bredde, i likhet med omhengene rundt forgården. 2M 38:18
   
1. Forhengets oppbygging
  Forhenget var fint laget. Vi finner forskjellige farger: blått, purpurrødt, karmosinrødt, og hvitt. Det var også vevd inn kunstvevning og i denne lå bildet av kjeruber.
2. Forhengets hensikt
  Hensikten med forhenget var å markere et skille mellom de hellige og det aller helligste. I det hellige gikk prestene inn. I det aller helligste gikk bare ypperstepresten inn, en gang om året med blodet.
3. Forhengets symbolikk
   
Forhenget er også av symbolsk karakter. Det symboliserer flere ting.
a)  For det første symboliserer det visuelt det faktum at Gud er hellig og at ingen kan komme nær til ham uten på hans premisser. Synden skiller mennesket fra Gud. De innvevde kjerubene, satt til å vokte Guds hellighet, minner oss om dem som stengte adgangen til livsens tre i Eden.
b) For det andre symbolisere det den eneste veien inn til det aller helligste, til Gud selv. Ingen kunne komme inn i det aller helligste uten å gå gjennom forhenget.
c) For det tredje symboliserer forhenget Messias, som skulle komme. Så lenge forhenget hang visste ingen veien inn til Gud. Forhenget symboliserer de forskjellige sider ved Jesus.
   
  Det hvite: Hans renhet.
  Det blå: Hans himmelske herkomst.
  Det skarlagenrøde: Hans forsoningsverk.
  Det purpurfargede: Hans kongelighet.

- til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:20 NB

I alle de 1500 årene Israel levde under loven gikk ypperstepresten både inn og ut gjennom forhenget. Hver gang falt forhenget ned på plass etter ham og symboliserte med det at veien inn til hellig-dommen ennå ikke var åpenbart.

- Men i det andre teltet går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbaret så lenge det forreste teltet ennå står. Heb 9:7-8 NB

Hva hendte med forhenget?
Det var da Jesus døde på korset, påsken 32 mellom de to aftenstunder. Mens prestene gjorde tjeneste i helligdommen. Kanskje også mens ypperstepresten var i ferd med å utføre tjenesten i det aller helligste. Forhenget revnet i to, fra øverst til nederst.

- Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Matt 27:51 NB
- Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. Luk 23:45 NB

Veien til Gud er åpnet
Dette betyr at da Jesus døde på korset ble det som stengte oss fra Gud, tatt bort. Synden ble sonet og veien til Gud ble åpnet. Jesus åpnet denne veien, en gang for alle.

- Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:19-20 NB
- Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til hellig-dommen ennå ikke er blitt åpenbaret så lenge det forreste teltet ennå står. Heb 9:8 NB

Det er nå ikke lenger et skille. Dette skille er tatt bort i Kristi død.

- For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Ef 2:14-16 NB

Vi står ikke lenger utenfor som før. Vi er kommet nær til ved Kristi blod og kan nærme oss Gud. Det er dette som Jesu “fullbrakt” har bragt oss.

Inngangen til himlen
Det kommer igjen til å bli et skille. Når evigheten kommer blir det klart hvem som er av Gud og hvem som ikke er det. Bare de som har renset sin kjortel og blitt hellig har adgang til livsens tre.

- Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn. Åp 22:14-15 NB

Det er derfor nødvendig for oss å ha vår sak rett med Gud og være renset i Jesu blod.
 
 
toppen
 

 
RENSELSESKARET AV KOBBER - DEL 7

Av Torolf Karlsen

Vi vet av Guds ord at Gud er en hellig Gud. Han vil også at hans folk skal være hellig. Dette kommer tydelig frem både i Det gamle og Det nye Testamentet. Intet urent kan nærme seg hans trone og ingen urene kommer inn i himmelen. På samme måte som Gud er kjærlighet er han også hundrede prosent hellig.

I Bibelen fremstilles Gud som ildens Gud. Moses så JAVEH på Sinai som en brennende busk som ikke brente opp. Da Moses ville gå nærmere for å se dette underfulle synet, talte Herren til ham og sa: - Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn. 2Mos 3:4-5


Pinsedagen kom Den Hellige Ånd over disiplene og en ild åpenbarte seg og satte seg på hver av dem. Denne ilden
 representerte Guds hellighet og Ånden ville at denne hellighet skulle bo og være over alle idet evangeliet skulle forkynnes i hele verden.


Den samme hellighet er også i og over Jesus, Guds Sønn om hvem det er skrevet at synd var ikke i ham: - Dere vet at han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham. 1Joh 3:5 NB.
Ja, Kristus kjente ikke til synd. Han trengte ikke be hverken Gud eller mennesker om tilgivelse for noe. Han hadde aldri dårlig samvittighet for ting han hadde gjort eller sagt.


BEHOVET FOR HELLIGHET PRESENTERT VED TVETTEKARET
Jeg bruker ordet "tvettekaret" i mangel av et bedre uttrykk. GT bruker bare ordet "karet".
Her er to skriftavsnitt som taler om dette karet:

- Du skal lage et kar av kobber med fotstykke av kobber til å vaske seg i. Og du skal sette det mellom sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. Og Aron og hans sønner skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de vaske seg med vann for at de ikke skal dø. Likeså når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren. De skal vaske hender og føtter for at de ikke skal dø. Dette skal være en evig lov for dem – for ham og hans ætt, slekt etter slekt. 2Mos 30:18-21 NB

- Siden laget han karet og dets fotstykke av kobber. Til dette brukte han speil av kobber, som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. 2Mos 38:8 NB

MATERIALET SOM TVETTEKARET VAR LAGET AV
Av Skriften forstår vi at tvettekaret var laget av kobber eller om du vil, bronse. Hvor de fikk tak i dette materialet er allerede sagt: Av kvinnenes speil, de som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. Disse kobberspeilene reflekterte kvinnenes ansikter
og ble sikkert flittig brukt. Men nå skulle de få en mer opphøyet tjeneste, de skulle avspeile Herrens tjenere som gjorde tjeneste ved inngangen til selve helligdommen.

Vi kan kanskje forestille oss prosessen når kvinnene kommer med sine dyrebare speil og gir alt til helligdommen. Kobberspeilene gikk så gjennom ilden og ble smeltet om for å bli til tvettekaret. I forbindelse med helligdommen finner vi tre typer metall som blir brukt på forskjellig vis: Gull til alle de hellige gjenstandene som var i det forreste teltet, det hellige- og det aller helligste rommet. Sølv som ble brukt som fundamentet under alle plankene som
utgjorde veggene i tabernaklet. Kobberet/bronse som ble brukt til å støpe tvettekaret, plassert foran inngangen til helligdommen.

SPEILETS EFFEKT
Vi vet alle at speilet reflekterer et sant bilde av den som speiler seg. Det sies om Kristus at han er avbildet av Guds vesen. Dette er et bilde på hvordan Jesus speiler Gud midt iblant oss. I Kristus finner vi alle egenskapene i Faderens vesen. Han rettferdighet, hans kjærlighet, hans langmodighet, ja, endog Guds vrede.

- Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Heb 1:3 NB

ORDETS SPEIL
Guds ord er også et speil av Gud. I Ordet ser vi det fullkomne. Men vi ser også oss selv i møte med Ordet. Vi ser våre feil og mangler, vår tilkortkommenhet og våre synder. Men ikke bare det. I Ordet ser vi også Herrens herlighet og jo mer vi fokuserer på den, blir vi forvandlet til det samme bilde vi ser i speilet. Hvordan dette skjer, er en gåte, men det skjer ved Åndens virke.

- Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. 2Kor 3:18 NB

- For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. 1Kor 13:12 NB

Betydningen av disse metallene er også klart: gull representerer guddommen og det himmelske, sølvet, som representerer forløsningen av de førstefødte i Israel, kobberet som representerer dommen over synden som trenger å vaskes bort før man går inn i
helligdommen.

PLASSERINGEN AV TVETTEKARET
Ingen av Herrens tjenere kunne nærme seg JAVEH uten renhet. For ingen av prestene (Kohen) hadde hellighet som tilsa at han var skikket til å gå inn i helligdommen. Men Gud tilveiebrakte en vei til renhet som var akseptabel for ham, så fremt levittene benyttet
seg av dette. Veien om tvettekaret var spørsmål om liv og død. Ingen kunne tjene Herren uten å ha renset seg i tvettekaret. Alle flekker måtte blir vasket bort. Dette skjedde i tvettekaret, hvor en kunne få renset seg. Vi minnes Herren Jesus som helte vann i et kar og begynte å vaske disiplenes føtter:

- Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg klærne, og tar et linklede og binder det om seg.
Deretter slår han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg. Han kommer da til Simon Peter, og denne sier til ham: Herre, vasker du mine føtter? Joh 13:4-6 NB

- Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg! Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er rene, men ikke alle. Joh 13:8-10 NB

Jeg vet ikke om Peters tanker gikk tilbake til tvettekaret i tabernaklets forgård, men jeg er sikker på at Jesus tenkte på det. Bare at nå var virkeligheten her, ikke bare symbolsk men i all realitet. Han som helliggjør, tok et fat og begynte å vaske…

VI ER DET NYE PRESTESKAPET
Den gamle tidens presteskap er slutt. Det finns ingen gudstjenesteordning slik som den vi finner i GT. Kristus er lovens ende til rettferdighet for den som tror. Kristus har blitt oss til rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. (1Kor.1:30-31) Alle troende er nå et kongelig presteskap og satt i stand til å tjene Gud:

- Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn. 1Pet 2:9-10 NB

HVOR KOM VANNET FRA?
Vi er klar over at Israel befant seg i ørkenen og vann var det lite av. Eller skal vi si at vann var som et Guds under. Moses skaffet israelittene vann to ganger. Den første gangen slo han på klippen og det strømmet vann. Den andre gangen slo han også på klippen på tross av at Gud hadde sagt til ham at han skulle bare tale til klippen og den skulle gi vann.

I alle fall var vannet et under og det holdt Israel i live. Så vannet i tvettekaret kom fra den slagne klippen. Paulus sier at Klippen som fulgte dem var Kristus. Han var til stede og fulgte dem gjennom alle de førti årene de var i ørkenen. Han sørget for dem på alle vis. Vi kan trygt si at vannet i tvettekaret kom fra Kristus, han som er den slagne klippen. Det ser vi på Golgata der det kom ut blod og vann fra ham; renselse for all synd og hellighet ved troen på ham.

- For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 1Kor 10:1-4 NB

Den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn fikk oppleve dette levende vannet som den får oppleve som kommer til Jesus med sin synd.

- Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv. Joh 4:13-14 NB

UMIDDELBAR RENSELSE OG KONTINUERLIG RENSELSE
Det vidunderlige er at vi får oppleve en umiddelbar renselse ved troen på Jesu død og oppstandelse. Den hellighet som da blir oss til del, gjør at vi umiddelbart kan tre frem for Gud. Men når et liv skal leves som kristen, trenger vi en kontinuerlig renselse. Fordi
synden henger så fast ved oss og vi beveger oss gjennom denne skitne verden er det nødvendig å bli stadig renset. Her har Gud i sin nåde tilveiebrakt en løsning. Noen skriftsteder igjen:

- Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. 10 Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Heb 10:9-10 NB

- For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. Heb 10:14 NB

De bibelvers du nå leser innehar kraften til å rense deg. Vi kaller det for vannbadet ved Ordet.

- Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, Ef 5:25-26 NB

UBEGRENSET HELLIGHET
Det er satt nøyaktige mål på alle de hellige gjenstandene i helligdommen. Men det er ikke satt mål på tvettekaret. På en måte kan en si at det ikke finns hverken minstemål eller maksmål på dette viktige verktøy. Eller vi kan si at helliggjørelsens prosess er grenseløs. Vi kan aldri si at nå har vi gjort så pass fremskritt i helliggjørelsens prosess, eller blitt så lik med Jesus at vi ikke kan oppnå mer. Det fullkomne vil først bli oppnådd når vi når frem til himmelen og står innfor Guds trone, slik Paulus sier:

- for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. Ef 5:26-27 NB

La oss jage etter dypere helliggjørelse og fullføre den prosessen til Jesu kommer.

Torolf Karlsen

 
Last ned og skriv ut artikkelen som PDF
 
toppen
 

 
Tabernaklets stuktur og bygning - del 6

Av Torolf Karlsen

Det største under i verden er Guds menighet. Gud har lenge tenkt på menigheten og planlagt dens tilblivelse i Kristus. Et folk fra alle folk som tilber hans navn. I GT finner vi mange bilder som på en skjult måte forteller historien og menigheten og dens forhold til Jesus. Ikke minst kommer dette frem i den bibelske beretningen om Israels tabernakel.

La oss huske at tabernaklet er et bilde av himmelske ting slik Gud befalte Moses, Se til at du gjør alt etter det bild som ble vist deg på fjellet. Tabernaklet er Guds bygning som bevarte alle de hellige gjenstandene og de hemmeligheter som disse representerte. På samme måte holder menigheten alle Guds hemmeligheter som hver for seg representerer åpenbarte sannheter gitt verden til frelse og evig liv.


- Plankene til tabernaklet skal du lage av akasietre. De skal reises på ende. Hver planke skal være ti alen lang og halvannen alen bred. På hver planke skal det være to tapper, med en tverrlist imellom. Slik skal du gjøre med alle plankene til tabernaklet. Og av plankene som du skal lage til tabernaklet, skal du reise tjue planker på den siden som vender mot sør. Og førti fotstykker av sølv skal du lage til å sette under de tjue plankene, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i. Likeså skal du til den andre siden av tabernaklet, som vender mot nord, lage tjue planker, og til dem førti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke. Til baksiden av tabernaklet, mot vest, skal du lage seks planker. Og to planker skal du lage til tabernaklets hjørner på baksiden. De skal være dobbelte nedenfra og likeledes begge være dobbelte helt opp til den første ringen. Slik skal det være med dem begge. De skal stå i hvert sitt hjørne. Slik blir det åtte planker med sine fotstykker av sølv – seksten fotstykker, to under hver planke. Så skal du lage tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene siden av tabernaklet, og fem til plankene på den andre siden, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. Og den mellomste tverrstangen, den som er midt på plankeveggen, skal gå tvers over fra den ene enden til den andre. Plankene skal du kle med gull. Og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes inn i, skal du lage av gull. Tverrstengene skal du også kle med gull. Du skal reise tabernaklet på den rette måten, slik som det ble vist deg på fjellet. 2M 26:15-30 NB

Et snitt av tabernaklet i ørkenen hvor alt var av gull også plankene til veggene

MENIGHETEN – ET TEMPEL FOR DEN HELLIGE ÅND
I GT var tabernaklet sentret for all gudstjeneste. Denne gudstjenesten foregikk daglig og på spesielle dager slik som den store forsoningsdagen, Yom Kippur. Tabernaklet og senere det permanente templet, var Guds bolig midt iblant sitt folk. På samme vis er det klart fra NT at menigheten er en bolig for Gud i den Hellige Ånd. Ordet tempel er brukt flere ganger.

- Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 1Kor 3:16 NB
- Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden. Ef 2:19-22 NB

HISTORIEN BEGYNNER MED EN ØKS
Alt begynner med en øks. En dag kom en jøde med en øks og felte et akasietre. Treet ble skilt fra sin naturlige rot. Av dette treet ble det laget planker etter bestemte mål. Alle plankene var like lange, brede og tykke. Plankene ble alle kledd med gull og reist opp. De skulle sammen danne veggene i Guds tabernaklet i ørkenen. Dette er også historien om oss som tror. Vi ble felt av ordet skarpe sverd, oppreist og kledd i Kristi rettferdighet. Alt ble nytt.

- Kom derfor i hu at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. Kom i hu at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Ef 2:11-12 NB
- Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2Kor 5:17 NB

OPPREIST OG IKLEDD RETTFERDIGHET
Vi er blitt ikledd Guds rettferdighet i Kristus Jesus og satt med ham i himmelen. Gjort fullkomne i ham. Gull er symbolet for det himmelske og guddommelige.

- gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst. Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, Ef 2:5-6 NB
-For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 1Kor 1:30 NB
- Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Heb 10:10 NB
- For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. Heb 10:14 NB

PLANKENE GJORT LIKE
Et annet forhold var at plankene var gjort like. Samme høyde, bredde og tykkelse. Slik også med de troende innfor Gud. De er alle gjort like og er like verdifulle for Herren. De som synes å være mindre verdt er det ikke, de trengs de også. For Gud har ingen favoritter.

- Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3:28 NB
- Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. Rom 10:12 NB

BILDET PÅ FORSONINGEN

Plankenes forstykker
Men det er noe spesielt med disse gull-kledte plankene av akasietre. For hver av plankene hadde to tapper helt nederst. Hva skulle disse tappene brukes til? Før hadde akasietreet plankene hatt forfeste i ørkensanden med røtter. Nå sto hver eneste planke med sine to tapper nederst, trygt festet til to fotstykker av sølv. Og dette sølvet, hvor kom det fra?

- På hver planke skal det være to tapper, med en tverrlist imellom. Slik skal du gjøre med alle plankene til tabernaklet. 2M 26:17 NB

At det skulle være to tapper nederst på hver planke har sammenheng med at de to fotstykkene av sølv under hver planke, hadde hull hvor tappene skulle settes inn. Før hadde plankene stått i jorden slik vi en gang var i verden. Men i sin nye tilstand hadde hver planke fått et helt annet grunnlag for sin eksistens. Hver planke sto innplantet i disse sølvstykkene med sine to tapper. En kan trygt si at grunnlaget for plankenes videre eksistens var nå i fotstykkene av sølv.

SØLVET – LØSEPENGER FOR ISRAELS BARNS LIV
Hvor kom så alt dette sølvet fra? Bibelen forteller at alt metall som ble gitt til helligdommen var frivillig. Men sølvet var tvungent og gitt som løsepenger for Israels barns liv.

- Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme noen ulykke over dem fordi de telles. Dette skal hver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel etter helligdommens vekt – sekelen er tjue gera – denne halve sekel er en gave til Herren. Hver den som kommer med i manntallet fra tjueårsalderen og oppover, skal gi denne gaven til Herren. Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når dere gir gaven til Herren som løsepenger for deres liv. Du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for deres liv. 2M 30:12-16 NB

- Og sølvet, som ble gitt av dem i menigheten som ble ført i manntall, var hundre talenter og ett tusen sju hundre og syttifem sekel etter helligdommens vekt. En beka eller en halv sekel etter helligdommens vekt for hver enkelt, var det som ble tatt inn blant dem som var ført i manntall, fra tjueårsalderen og oppover. Det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann. De hundre talenter sølv ble brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget – hundre fotstykker av de hundre talentene, en talent til hvert fotstykke. Og de ett tusen sju hundre og syttifem sekel brukte de til hakene på stolpene, til å kle stolpehodene og til å binde dem sammen med stengene. 2M 38:25-28 NB

Løsepengesølvet ble altså smeltet om og brukt som grunnlag for alle plankene i tabernaklet.

KRISTUS, GUDS GAVE OG FORLØSER
Dette taler om forløsningen i Kristus Jesus. Menigheten står på Jesu forsoningsverk og den er verdifull for den bringer evig frelse til alle som tror.

- For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. 1Pet 1:18-19 NB
- Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. 1Kor 6:19 NB
- og vandre i kjærlighet, likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud. Ef 5:2 NB
- For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 1Kor 1:30 NB

DE TO TAPPENE OG HULLENE I SØLVSTYKKENE
Vi kan spørre hvorfor plankene hadde tapper og sølvstykkene hadde huller. Men det har sammenheng med stormer som av og til raste i ørkenen. Tabernaklet ville bli utsatt for store påkjenninger og da var det viktig at tabernaklets struktur var sterk. Derfor sto ikke plankene løselig oppå sølvet men var INNE i fotstykkene. Vi er I KRISTUS ved frelsen.

- Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham. 1Kor 6:17 NB
- at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg. Joh 17:21-23 NB

PLANKENES ENHET OG SAMBÅND
Vi kan tenke oss den situasjon som ville oppstå dersom plankene bare løselig var satt opp side ved side. Ingen ting var spikret eller limt sammen. Deres sammenføyning var helt spesiell.

De ble laget RINGER AV GULL på hver planke, fire i tallet. Så ble det laget fem lange stenger av akasietre, alle ble kledd med gull. Disse fire stengene ble tredd igjennom ringene på alle plankene. Slik ble plankene sammenføyd til en fast vegg. Antall stenger var fem. Den femte stangen gikk fra ene ende til den andre men VAR USYNLIG FORDI DEN GIKK GJENNOM ET HULL som var boret i hver planke.

- Så skal du lage tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene siden av tabernaklet, og fem til plankene på den andre siden, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. Og den mellomste tverrstangen, den som er midt på plankeveggen, skal gå tvers over fra den ene enden til den andre. Plankene skal du kle med gull. Og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes inn i, skal du lage av gull. Tverrstengene skal du også kle med gull. 2M 26:26-29 NB

- And the middle bar in the midst of the boards shall pass through from end to end. Exod 26:38 ASV
- The middle bar shall pass through the midst of the boards from end to end. Exod. 26:38 KJV

DET SOM BINDER SAMMEN

Fire synlige bånd
På samme måte som tabernaklets planker holdes sammen av fire synlige og en usynlig tverrstang, er der Det fire synlige elementer eller handlinger som holder den menigheten sammen og gjør at de kan fortsatt være en enhet i tiden.

- De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler.
De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Apg 2:41-42 NB

Uten disse fire sammenbindende bånd ville menigheten opphøre å fungere som en menighet. Eller, dersom man fjernet ett eller to av disse elementene, vill det bli svakheter og til slutt død.

DET ENE USYNLIGE BÅND
Betrakter du tabernaklets vegger med sine gullkledde planker, ser du tydelig de fire gullkledde tverrstengene tredd gjennom ringer av gull på hver planke. Den femte gullstanden ser du ikke for den løper gjennom alle plankene, fra den ene ende til den andre. I hver planke er der altså et hull som ligger i midten (sentrum). Gjennom dette indre rom løper den usynlige tverrstangen av gull. Denne usynlige stangen er den sterkeste i kraft av sin sentrale plass på veggen.

ÅNDENS TILSTEDEVÆRELSE I MENIGHETEN
Det finns en person som ikke kan sees men som likevel befinner seg midt i menigheten og i den enkelte troende. Denne personen er Den Hellige Ånd. Ved hans hjelp vokser menigheten og holdes sammen. Vi legger merke til den enheten som alene han skaper.

- For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer er ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. 1Kor 12:12-13 NB
- og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 4 Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall. Ef 4:3-4 NB

MENIGHETEN OPPGAVE
Menigheten har flere viktige oppgaver i tiden.
Den viktigste er å verne om de sannheter som befinner seg på innsiden. På samme måte som plankene hadde en side som vendte inn mot verdiene inne i teltet hadde de også samtidig en side som vente ut mot verden. Menigheten må gjøre to ting samtidig: ta vare på det indre livet samtidig som de forkynner for verden utenfor.

- Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet. 1Tim 3:15-16 NB
- og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med denne hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. Ef 3:9-10 NB

La oss stå sammen i denne tid og bevare Åndens enhet i fredens samband.

Last ned og skriv ut som PDF


toppen
 

 
PAKTENS ARK I HELLIGDOMMEN - del 5

Av Torolf Karlsen

Vi fortsetter vårt studium om Israels helligdommer. I flere nummer har vi sett på tabernaklet i ørkenen, den første helligdommen i Israel etter utgangen av Egypt. Vi har også sett på noen av de hellige gjenstandene som ble forordnet av Gud og plassert i helligdommen. Nå fortsetter vi studiet og vil se på en viktigste gjenstanden i tabernaklet, nemlig Paktens Ark. Her er skriftavsnittet:

- De skal lage en ark av akasietre, to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy. Den skal du kle med rent gull, både innvendig og utvendig skal du kle den med gull. Og du skal lage en gullkrans på den rundt omkring. Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føttene på arken, to ringer på den ene siden og to på den andre. Så skal du lage stenger av akasietre og kle dem med gull. Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem. Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. Så skal du lage en nådestol av rent gull. Den skal være to og en halv alen lang og halvannen alen bred. Du skal lage to kjeruber av gull. I drevet arbeid skal du lage dem og sette dem ved begge endene av nådestolen. Sett den ene kjeruben ved den ene enden og den andre kjeruben ved den andre enden. Dere skal lage kjerubene i ett med nådestolen, en på hver ende av den. Kjerubene skal holde vingene utbredt og oppløftet, så de dekker over nådestolen med vingene. Og ansiktene skal vende mot hverandre, mot nådestolen skal kjerubene vende ansiktet. Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn. 2M 25:10-22 NB

HVORFOR DENNE ARKEN?
Hensikten med arken er åpenbart. En ark er en gjenstand for oppbevaring, et sted hvor man plasserer viktige ting. Tenk på Noas ark som var et kjempestort oppbevaringssted for både dyr og mennesker mens vannflommen raste over jorden.

Det finns mange skjulte og åpenbarte hemmeligheter knyttet til arken i GT. Her kan vi nevne følgende:

 

Arken var en hemmelighet, en enigma på samme måte som Gud Herren var en hemmelighet for Israel og likeså for alle andre folk.

Arken var skjult i helligdommen og kunne ikke sees av andre enn ypperstepresten på samme måte som Gud selv ikke kan sees av mennesker men åpenbare seg når han selv vil.

Arken var et bindeledd mellom Gud og Israel. Arken peker frem mot Messias som er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.

Arken er forsoningsstedet hvor synd tilgis. Når Gud ser blodet, går han forbi og tilgir Israel. Igjen ser vi hvordan arken peker på Jesu soningsdød.

Arken oppbevarer loven og mannaen og Aron stav som blomstret og vitner om budene og om våre overtredelser. Mannaen forteller om Gud som holder liv i sitt folk, og Arons stav som peker på utvelgelsen av den sanne ypperstepresten, han som oppsto fra de døde.

Arken kunne bæres av levittene fra sted til sted. Det vitner om mobilitet og han som er allestedsnærværende slik som Gud Herren er.

 
Over innholdet i arken lå nådestolen av gull, et profetisk bilde av Jesu død på korset.

PAKTENS ARK - ELSKET OG HATET
Paktens ark er av vital betydning for Israel og har en bred plass i skriften. Arken var elsket og hatet. De som trodde på Gud Herren, visste at arken var det synlige bindeledd mellom dem og Gud. De som ikke trodde men hadde motforestillinger mot monoteismen, slik som hedningefolkene rundt omkring, hatet arken og alt den sto for. Samtidig fryktet de arken fordi den representerte en kraft som var sterkere enn deres egne avguder.

Den har flere forskjellige navn:
Vitnesbyrdets ark (2.Mos 25.22), Paktens ark (4.Mos 10:33, Josv. 3:6, 8, 4:10),
Herrens ark (Josv. 3:13), Herren, Israels Guds ark (1.Kong.2:26), Josv. 3:11,13)
Herrens pakts ark (Josv. 3:17, 4:18), Guds ark (Josv. 4:5, 1.Sam 3:3, 4:18, 5:8),
Den hellige ark (2.Krøn. 35:3), Din styrkes ark (Salm 132:8), Arken (2.Mos 25:16),
Hans pakts ark (Josv. 3:11)

ARKEN VAR MIDTPUNKTET
Arken var helt sentral i Israel. Den sto midt i leiren og var Guds trone i blant dem. Når Israel brøt opp, ble arken båret foran dem. Arken var hemmeligheten til alle Israels barns seirer eller nederlag. Arken var Guds nærvær eller fravær.

ARKENS TO DELER
Arken besto av to deler.
1) Selve arken eller paktskisten og
2) nådestolen som dannet lokket over arken. I arken stilles vi ovenfor den store gudsfryktens hemmelighet, Kristus åpenbart i kjød.

Det hvite akasietreet som var materialet arken var laget av, forteller oss om én av de to store fakta som vi møter i Jesus:
1) Hans fullkomne menneskelighet. Gud åpenbart i kjød og hva mer er:
2) gullet som forteller oss om Jesu guddommelighet. Han var Gud åpenbart i kjød.


- Og det må alle bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, opptatt i herlighet. 1Tim 3:16 NB

- Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Joh 1:14 NB

VITNESBYRDETS ARK
Slik kalles arken fordi den fordi de to lovens tavler ble lagt i den.

- Så skal du sette nådestolen oppå arken. Og i arken skal du legge vitnesbyrdet som jeg vil gi deg. Og jeg vil komme sammen med deg der. Fra nådestolen mellom begge kjerubene som er på vitnesbyrdets ark, der vil jeg tale med deg om alt det jeg vil pålegge deg å si til Israels barn. 2M 25:21-22 NB

Den første loven som ble gitt, ble brutt av folket før Moses hadde kommet ned fra fjellet. Han knuste tavlene for å vise at pakten med Gud var annullert.

De to andre lovtavlene som ble gitt ble straks lagt i arken under nådestolen for å symbolisere at det var bare det som var av Gud som kunne oppfylle det som var gitt av Gud. Dette viser oss det forhold som eksisterte mellom Kristus og loven.

Han sier:
- Slaktoffer og matoffer har du ikke lyst til – du har boret mine ører – brennoffer og syndoffer krever du ikke. Da sa jeg: Se, jeg kommer, i bokrullen er det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte. Sal 40:7-9 NB

Som loven lå i arken slik lå Guds lov i Jesu hjerte og han var den eneste som til fulle oppfylte den! Det som var umulig for loven, nemlig å føre noe frem til fullkommenhet, det gjorde Gud i Kristus da han døde for oss på korset. Hensikten med hans komme var å oppfylle profetordet i loven og profetene, hvilket han gjorde til fullkommenhet.

- Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. Matt 5:17-18 NB

- For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, Rom 8:3 NB

- Loven førte jo ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp blir ført inn, og ved det kan vi nærme oss Gud. Heb 7:19 NB

LOVEN ER NÅ SATT TIL SIDE
Kristus oppfylte loven og ble lovens ende. Ved sin død tok han bort loven, lovens forbannelse og straff.

- For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror. Rom 10:4 NB

- For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, Ef 2:14-15 NB

- Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Kol 2:14 NB

LOVEN LAGT INN UNDER NÅDEN
Lovtavlene ble lagt inn i arken og kom dermed under blodet. Slik finnes der nåde og tilgivelse for synder i Jesu forsoningsverk.
- alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Rom 3:23-24 NB

VITNESBYRDET OM OPPSTANDELSEN
I arken ble Arons stav lagt ned. Den hadde blomstret. Dette er et vitnesbyrd om Jesu oppstandelse som vår yppersteprest.

- og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Rom 1:4 NB

- Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette. Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. Heb 7:23-25 NB

KRUKKEN MED MANNA
Dette er et vitnesbyrd om Guds trofasthet og omsorg gjennom et helt liv. På samme måte som Gud sørget for Israels barn gjennom 40 år, vil Herren sørge for oss. Mannaen er også et vitnesbyrd om Jesus som vårt daglige brød.

- Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å ete. Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses gav dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. Joh 6:31-33 NB

ET BILDE PÅ FORSONINGEN I KRISTUS
Det er ingen tvil om at arken og nådestolen er et bilde på forsoningen i Kristus Jesus.

- Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort. Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Rom 3:24-26 NB

På Golgata ble Jesus stilt til skue i sitt blod. Han ble der en nådestol for hele verden. Da han bar seg selv frem som et fullkomment offer for Gud.

- hvor meget mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Heb 9:14 NB

- Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! Joh 1:29 NB

I denne Jesus har vi Guds nærvær med oss til alle tider, forsoning og all nåde!
 
toppen
 

 
 
SKUEBRØDSBORDET OG MENIGHETEN - del 4

Av Torolf Karlsen

Intro:

Vi leser at Gud befalte Moses å gjøre alt i helligdommen etter det bilde som ble vist ham på fjellet (Sinai). Det betyr at originalen var i himmelen. Vi har sett at i Israel fantes det en jordisk helligdom, Tabernaklet, og denne var delt inn i to avdelinger: Det hellige og det aller Helligste. Foran det hellige fantes der en forgård.

I denne forgården var der et kobberalter hvor offerdyrene ble slaktet. Blodet fra den røde kvigen som ble slaktet på den store forsoningsdagen, Yom Kippur, ble båret inn i det aller Helligste av ypperstepresten – til soning for synden. Kvigen ble brent opp utenfor leiren på et bestemt sted og asken ble tatt vare på og blandet med vann og tjente som helligelsesmiddel for senere bruk.

I det Hellige finner vi forskjellige gjenstander som alle var lagd av gull eller kledd med gull. Vi finner lysestaken og skuebrødsbordet og røkofferalteret. Innenfor forhenget finner vi paktens ark kledd med gull og nådestolen med de to kjerubene hvor blodet ble stenket og Guds herlighet åpenbarte seg i skyen (shekina).

Skuebrødsbordet i helligdommen
Det gamle Testamentet inneholder en mengde forbilder i symboler som peker frem mot Kristus og det verk han skulle utføre for menneskene. Ett av disse symbol er skuebrødsbordet i GT. Det ordet som betegner denne spesielle gjenstanden i helligdommen, er ikke i vanlig dagligdags bruk. Vi må derfor forklare hva skuebrødsbordet er:

- Så skal du lage et bord av akasietre, to alen langt og en alen bredt og halvannen alen høyt. Du skal kle det med rent gull og lage en gullkrans på det rundt hele kanten. Og du skal lage en list rundt bordet, så bred som en hånd, og lage en gullkrans på listen. Så skal du lage fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føttene. Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så en kan bære bordet. Stengene skal du lage av akasietre og kle dem med gull. Og bordet skal bæres på dem. Så skal du lage fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begrene som det skal ofres drikkoffer med. Av rent gull skal du lage dem. Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn. 2M 25:23-30

Avsnittet om skuebrødsbordet handler om de beste sider ved Gud og hans vesen. Gud har ikke behov for å spise brød så brødene var ikke ment å skulle tilfredsstille Guds hunger. Likevel er finns der en mening med både bordet, dets utsmykning og brødet som ble lagt oppå bordet. Budskapet er klart selv om det ikke kommer til syne rent umiddelbart:

1. Bordet taler om fellesskap
2. Gullet taler om opphøyet hellighet
3. De fire gullbeina taler om fire oppholdende prinsipper
4. Brødet taler om prosessen som førte til tilblivelsen av brødene
5. Antallet 24 er 12 x 2 og er symbolsk for et spesifikt nummer i Bibelen
6. Ringene og stengene taler om forflytning fra sted til sted
7. Listen rundt taler om beskyttelse og omsorg.

Bord og fellesskap
Et bord er alltid et symbol på fellesskap. Det er rundt bordet at man sitter og samtaler og deler tanker og meninger. Det er der familiene samles til måltid, både store og små. Det var rundt bordet at Jesus også samlet sine disipler til det siste måltidet før han led. Bordet skulle lages av akasietre. Dette spesielle hardføre treet som vokser i ørkenområder og som ble brukt til å lage alle gjenstandene i tabernaklet. Dette minner oss om Jesus, som kom og vokste opp i denne tørre jorden og ble til vår frelse.

- Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Jes 53:2-3


Men som med flere av de andre gjenstandene var akasietreet kledd med gull. Slik er også mennesket Kristus Jesus han som også er Gud fra evighet av. Hans guddommelighet symboliseres av gullet som over helt dekket skuebrødsbordets materialer. Bordet symboliserer derfor i hovedsak fellesskapet mellom Gud og mennesker gjennom personen Jesus Kristus.

Skuebrødet
Det er et underlig ord og kun brukt i denne forbindelse i Bibelen. Ordet forteller oss at på bordet ble det lagt brød – brød til beskuelse. For brødet var ikke i første rekke beregnet på å spises. Ei heller var det noen mening i at prestene skulle se det. Det var utelukkende en guddommelig forordning gjort i stand for Gud. Det var han som skulle se brødene. Budskapet her er at Guds øye hviler på hans folk, både i den gamle og nye pakt.

Grunnlaget for brødet
Vi vet at brød kommer fra korn. Bonden går ut og sår kornet som et frø i åkeren. Dette frøet dør men ved å dø gir det liv til mange nye aks. Dette minner oss om Herrens ord:

- Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort! Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør,
blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. Joh 12:23-25

Kornet er Jesus selv. Han gav livet sitt og døde for at han ved sin død skulle gi evig liv til mange. Menigheten av de frelste er et resultat av Jesu død på korset.

Kornet blir knust
Det er også en sannhet at hvetekornene må knuses for å skape mel som igjen kan brukes i brød. Slik var det med Jesus, han måtte knuses og det må vi også. Han ble knust på korset og vi må også oppgi oss selv for at vi skal kunne bli til lemmer på Kristi legeme.

- Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. Jes 53:10

- For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv? Luk 9:24-25

Gjennom ilden
Vi vet at brødet må gjennom ild før det kan bli spiselig for mennesker. Det minner oss om at både Kristus og hans menighet må gå gjennom ilden for at det skal kunne bli spiselig for verdens mennesker. Jesus talte om ild på flere forskjellige måter. Han talte om prøvelsens ild og han talte om Den Hellige Ånds ild. Han gikk selv igjennom sin ildprøve før han kom til døden på korset. Kristi menighet har også gått gjennom mange ildprøver og forfølgelser har lutret menigheten i mange land siden apostlenes dager. Ilden som falt på pinsedagen styrket menigheten til å være Jesu vitne selv i de hardeste forfølgelsestider.

- Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret. Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 1Pet 4:12-14

- Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Matt 3:11

Vi konkluderer med å si at brødet er et bilde på Kristus og hans menighet som nå er ett med ham.

Antall brød - 24

Vi legger merke til at antall skuebrød er 24. Vi vet at tallet 24 er 12 x 2. Tolv er på en særlig måte Israels tall, f. eks. de tolv stammene. Men det er også et nytestamentlig tall. Jesus utvalgte 12 disipler og den nye staden Jerusalem vil ha tolv grunnsteiner med navnene på de tolv apostlene.

- Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. p 21:14

- Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. Det var hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer. Åp 7:4

Vi tror derfor at tallet 24 et symbolsk for de frelste av Israel og fra hedningefolkene. Dette er menigheten som er ett i Kristus.

- For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Ef 2:14-16

Vi finner dette igjen i Åpenbaringsboken som symboliserer menigheten under bildet av de 24 eldste som sitter foran tronen.

- Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, Åp 5:8-9

Guds øyne er derfor hele tiden rettet mot menigheten totalt. Han gleder seg over hva han ser når menigheten lever i Kristus. Han glemmer ikke menigheten men følger nøye med.

En list  rundt bordet

Vi leste:
"Og du skal lage en list rundt bordet, så bred som en hånd, og lage en gullkrans på listen.”

Dette var interessant. En slik list hadde bare en hensikt: Den skulle forhindre at brødene falt fra bordet og ned i ørkensanden. Hva som er mer interessant er at denne listen skulle være bred som en hånd. Enda mer: Den var prydet og belagt med gull. Vi kan lese inn i dette slik: En hånd av gull ble forordnet for å beskytte det som Gud alltid beskuer!

For bordet ble fraktet gjennom ørkenen og brødene befant seg ikke alltid på samme sted. En reise kunne være forbundet med mange farer og ulykker. Men brødene måtte bevares. Derfor listen rundt bordet.

- Så skal du lage fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føttene. Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så en kan bære bordet.
Stengene skal du lage av akasietre og kle dem med gull. Og bordet skal bæres på dem.
2M 25:26-28

Vi ser altså at Guds øyne er vendt mot menigheten. Han vokter og bevarer henne gjennom alle farer og selv når vi opplever hvordan vi beveges from og tilbake og det kommer skitninger, så ser Herrens øyne oss. Vi har intet å frykte.
 
Last ned som en pdf-fil og skriv ut
 
toppen
 

 
 Israel helligdommer - del 3

Av Torolf Karlsen

De hellige gjenstandene i det første tabernakel
Moses ble kalt opp på fjellet Sinai for å motta lovtavlene med de ti budordene. Han var der i 40 dager og fikk se inn i det himmelske og alle de underfulle ting som var der. Han møtte også Guds Sønn, mellommannen som formidlet lovens pakt til Moses.

"Han er den som i menigheten i ørkenen var med engelen som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss." Apg 7:38

Dette var Herrens engel som Moses hadde møtt tidligere i den brennende tornebusken og som presenterte seg for ham som Jahve, "jeg er den jeg er".

"Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! – og de så spør meg: Hva er hans navn? – Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt." 2Mos 3:13-15 NB

Tabernaklet - en kopi av den himmelske helligdom
Moses fikk denne befaling av Gud på fjellet: "Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet!" 2Mos 25:40 NB

"Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ørkenen. Han som talte til Moses, hadde påbudt ham å gjøre det etter det forbildet han hadde sett." Apg 7:44 NB

"De gjør tjeneste ved en helligdom som er et avbilde og en skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet!" Heb 8:5 NB

Denne befaling utferdiget Moses nøyaktig slik det var blitt vist ham. Til denne gjerningen hadde Gud allerede funnet en mann i Israel som kunne utføre alt det spesielle arbeidet med alle de hellige gjenstandene som skulle settes inn i helligdommen. Hans navn var Besalel.

"Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Judas stamme. Og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid, til å tenke ut kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber og til å slipe steiner til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid." 2Mos 31:2-5 NB

En kan trygt si at tabernaklet i ørkenen var den hellige Ånds verk. Han inspirerte Besalel til å forme alle gjenstandene i helligdommen etter Guds plan og vilje. Hver av gjenstandene taler profetisk om Gud og hans plan i Kristus, noe vi skal studere etter hvert. Vi begynner med:

Lysestaken av gull
Herren befalte Moses:
"Så skal du lage en lysestake av rent gull. I hamret arbeid skal lysestaken lages. Både foten på den og stangen, begrene, knoppene og blomstene skal være i ett med den. Seks armer skal gå ut fra lysestaken, tre armer fra den ene siden og tre fra den andre. Det skal være tre mandelformede beger på den første armen, med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den andre armen, med knopp og blomst, slik skal det være på alle de seks armene som går ut fra lysestaken." 2Mos 25:31-33 NB
Det første vi skal legge merke til er at Menoraen (lysestaken) var helt igjennom av gull. I helligdommen finner vi tre typer metaller. Det var gull, sølv og kobber. Hver av disse har profetisk betydning: Gull står for det guddommelige og himmelske, sølv står for forløsning, kobber står for dom. Kobberet finner vi igjen i tvettekaret som står i forgården og utenfor helligdommen. Sølvet finner vi under hver av plankene som danner tabernaklets vegger. Gullet finner vi i alle gjenstandene i både det helligste og det aller helligste. Lysestaken er altså helt gjennom av gull.


Et enestående
stykke kunst
Det er ingen tvil om at utformingen av lysestaken med sin seks armer var et fantastisk kunststykke. Det var ingen skruer og bolter på Menoraen, ingen loddede punkter på noen sider. Alt var smidd av ett stykke rent gull. En kan godt si at lysestaken var et verk av den Hellige Ånd.

Det vi videre skal legge merke til er at selve lysestaken er den midterste staken. De seks armene, tre på hver side, er "grener" som går ut fra lysestaken. Les igjen 2. Mos 25.31-33. Ser vi nøye på Menoraen er den både en lysestake og et tre. På armene eller grenene som går ut fra lysestaken, ser vi bilder av knopp og blomst og begeret som inneholder oljen og lyset er mandelformet.

Vi merker oss at lysestaken står i rommet som kalles det hellige og er den første del av teltet med forheng både i øst og vest. Dette rommet er helt i mørke hadde det ikke vært for lyset fra Menoraen som kaster lys over alle de andre hellige gjenstandene i rommet.

Helligdommens tre seksjoner
Tar vi et overblikk over helligdommen ser vi at den har tre seksjoner. Det er 1) forgården, 2) det hellige rommet, 3) og det aller helligste rommet. Vi ser dette best ved å se hele helligdommen ovenfra, slik Gud også gjorde det fra sin plass på tronen.

Forgården symboliserer verden og menneskene der med sine synder og overtredelser. Både jøder og hedninger. I forgården skjer offertjenesten og dyr slaktes her på alteret som står der.

Går vi videre inn i det hellige rommet gjennom det første forhenget, kommer vi inn i den sfære hvor bare prestene kan gjøre tjeneste. Her finner vi lysestaken, skuebrødsbordet og røkofferalteret. Symbolikken er klar. Her er vi på hellig grunn og i dette rommet finner vi gjenstander som er forent med guddommen. I Nytestamentlig betydning kan vi utlede menigheten (ekklesia) og se det forhold som den har til Gud og Kristus.

Passerer vi det annet forheng som alltid sperret veien til det aller helligste, kommer vi inn i det rommet som bare ypperstepresten hadde adgang til – kun én gang hvert år på den store forsoningsdagen, Yom Kippur. Rommet lå i totalt mørke med ble opplyst én gang i året av Shekina, Guds herlighetssky som kom ned over nådestolen over arken. Det aller helligste er det sted i helligdommen hvor folket ved ypperstepresten, kunne trå inn i Guds nærhet.

Veien til dette rommet, det aller helligste, var stengt og forhenget falt alltid tilbake på plass igjen, inntil dagen da Jesus døde på Golgata. Da revnet forhenget, symbolet for Kristus, i to, fra øverst til nederst. Veien til Gud ble da åpnet for alle.


"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. 20 Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Heb 10:19-20 NB
Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet." Matt 27:51 NB

Menoraens hemmeligheter
Selve lysestaken i midten symboliserer Kristus. Han er det store lys som opplyser hele verden.

"I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det." Joh 1:4-5 NB

"Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden."
Joh 1:9 NB

"Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket."
Joh 12:46 NB

"Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." Joh 8:12 NB


Armene som kommer ut fra stammen eller lysestaken er den totale menighet. De er seks i tallet men sammen med den midterste staken utgjør de tallet 7 som er fullkommenheten tallverdi. Åpenbaringbokens sendebrever ble sendt til de SYV menighetene i Lilleasia, en profetisk oversikt over hele den kristne menighetens historie gjennom tidene fra pinsedagen til Jesu komme.

Hovedhensikten med Menoraen var å kaste lys over alt det guddommelige som var der. Slik er det menighetens hovedoppgave å bringe lyset til alle jordens folk og opplyse om hvordan Guds frelsesråd er.

På toppen av Menoraen var der mandelformede beger med olje. Uten oljen - intet lys. Derfor var det yppersteprestens oppgave å se til at oljen var på plass så at lyset ikke sluknet. Vi vet at oljen er et bilde på Den Hellige ånd. Uten Ånden vil ikke menigheten fungere og våre lamper slukner..

Kristus døpte sin menighet med den hellige Ånd og ild på pinsefestens dag i Jerusalem. Som yppersteprest etter Melkisedeks har han i alle generasjoner sørget for at lyset skinner klart i mørket. Sannheten om Gud og hans frelsesplan er skjult blant dem som går fortapt men blir åpenbart gjennom Jesu menighet på jorden – til frelse for alle folkeslag.

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under et kar, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset." Matt 5:14-15 NB

Det lyset som er i Jesus skal også skinne i oss. Mørket er stort i verden, men vi har sannheten om frelseren Jesus. Det lyset trenger igjennom mørket.


Vi fortsetter i neste nummer med flere hemmeligheter fra Israels helligdommer: Skuebrødbordet og røkofferalteret m.m.
Fortsettes..
 
Last ned og skriv ut som PDF-fil
 
toppen
 

 
 
Israels helligdommer - del 2

Her fortsetter bibelstudiet om Israels helligdommer slik vi finner dem i Bibelen. Når vi i del 2 kommer til tabernaklet, helligdommen Moses fikk beskjed om å reise, berører vi den aller første bolig hvor Gud ville møte Israel og bo midt i blant dem.

Det første tempel - Tabernaklet i ørkenen
Fordi Israel på dette tidspunktet fremdeles var på vandring og ennå ikke kommet frem til løfteslandet, måtte denne helligdommen kunne flyttes fra sted til sted. Derfor var tabernaklet tet telt og ble også omtalt som "sammenkomstens telt".

- Dem skal Aron og hans sønner ha på seg når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over seg og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt etter ham. 2Mos 28:43 NB

Israel i Egypt
Jakobs familie med tjenere var i alt 75 mennesker da de kom til Egypt under den store hungersnøden. Der fikk de møte Josef tidligere var blitt forrådt og solgt til Egypt for 20 sekel sølv (1 Mos 37:28). Men Josef som var blitt viseregent i Egypt og nest etter Farao, hadde ikke tanker om å hevne seg. Han så den guddommelige plan som endelig oppfylt, at han var sendt foran sin familie til Egypt for at både Israels hus og mange andre folk skulle bli frelst fra en forferdelig død. Han ble frelseren som vel ble forkastet av sine egne men som i enden ble anerkjent som deres redningsmann. Vi forstår at historien om Josef er en profetisk beretning om Jesus som kom til sitt eget men som ikke tok imot ham. Likevel vil han i endens tid bli anerkjent av Israel som deres Messias og redningsmann.

- Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Joh 1:10-12 NB

Redningsmannen Moses
Det har blitt sagt at Moses er verdenshistoriens største personlighet - nest etter Jesus. Det er mye sant i det. Tiden var i ferd med å renne ut og Israels barns slavetid i Egypt nærmet seg en slutt. Farao så at hebreerne tok til å bli mange og ville utgjøre en trussel mot den bestående orden. Han befalte at alle guttebarn skulle drepes og kastes på Nilen. Dette var et folkemord og den første antisemittiske handling i verdenshistorien. På dette tidspunktet ble Moses født og han var et spesielt vakkert barn. Han foreldre Amram og Jokebed (2 Mos 6:20) ville berge gutten og satte ham ut på Nilen i en sivbåt nær badestedet til Faraos datter. De er unødvendig å gjenta historien her, vi kjenner alle til Bibelens ord om Moses. Det er likevel interessant å lese hva Hebreerbrevets forfatter sier om Moses i troskapitelet i Hebreerne 11:

- Ved tro holdt Moses' foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så fagert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud. Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. Ved tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige. Heb 11:23-27 NB

Moses er også et forbilde på Jesus Kristus. Som Moses ble forkastet av sitt folk ble også Jesus fra Nasaret forkastet av det samme folket. Likevel, i nødens tid, da løftene om frelse skulle oppfylles, kommer denne Moses tilbake og redder Israels barn. Det samme skjer med jødene i endens tid når de møter sin spesielle trengselstid. Jesus fra Nasaret, deres Messias og Konge, kommer tilbake og frelser dem.

Moses, loven og helligdommen
Moses er også lovgiveren. Ikke slik at han selv var opphavet til Mose-loven. Men han var mellommann mellom Gud Herren og folket. Han ble kalt opp på fjellet med de to steintavlene hvor loven skulle innskrives. Han gikk opp og ble værende der i 40 dager. Hva han så på fjellet har vi ikke full kunnskap om bortsett fra at han så originalen av det som senere skulle bli Israels første virkelige helligdom, tabernaklet med alle de guddommelige gjenstandene som var der.
Se nå til at du gjør alt etter det bilde som ble vist deg på fjellet! 2Mos 25:40 NB

- De gjør tjeneste ved en helligdom som er et avbilde og en skygge av den himmelske, slik som Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet: Se til at du gjør alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet! Heb 8:5 NB

Hebreerbrevet gir oss en forklaring på det som skjedde på fjellet. Forfatteren skriver at den jordiske helligdom (tabernaklet) er et avbilde av den himmelske helligdom. Det vil si at originalen eksisterer i himmelen og det jordiske tabernaklet med alle sine gjenstander er kopien.

Tabernaklet blir satt opp
Denne helligdommen ble først satt opp i ørkenen etter at Israels folk hadde forlatt slaveriet i Egypt. Det skjedde da Israel hadde leiret seg ved Sinai og etter at loven ble gitt. Tabernaklet ble et møtepunkt mellom Gud og Israel som først og fremst fortalte jødene om Guds hellighet og folkets synd. Det dreide seg om Herren hellighet og Israels syn men samtidig hvordan man kunne forsone seg med Gud ved blodoffer som ble gitt. En ny tidshusholdning begynte: Lovens tidshusholdning.
Disse virkeligheter ble legemliggjort ved gudstjenesteforordningen med stadige blodsoffer som ble bragt til Gud i et systems som Gud Herren selv hadde bestemt. Samtidig ble det tydelig demonstrert at synden kunne sones og kontakten med Gud kunne gjenopprettes ved et stedfortredende offer. Spesielt ble dette synlig på den store forsoningsdagen Yom Kippur, da syndofferoksen ble slaktet og blodet ble bragt inn i det aller helligste og sprinklet på nådestolen ved ypperstepresten etter Arons vis.

Alt dette krevde et ordnet system hvor ypperstepresten og hans tjeneste var helt sentral. Det ble satt til side en hel stamme som skulle være tjenere i dette gudstjenestesystemet, Levi stamme. Fra denne kom også yppersteprestene, et kall og en tjeneste som ble nedarvet fra far til sønn i generasjoner.

- La dem bygge en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem. Tabernaklet og alt som hører til det, skal dere i alle måter lage etter det bildet jeg vil vise deg. De skal lage en ark av akasietre, to og en halv alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høy. Den skal du kle med rent gull, både innvendig og utvendig skal du kle den med gull. Og du skal lage en gullkrans på den rundt omkring. 2Mos 25:8-11 NB

Tabernaklet i Kanaan
Dette teltet med alle sine gjenstander, kobberalteret, tvettekaret, lysestaken, skuebrødsbordet, røykofferalteret og paktens ark, ble båret av prestene gjennom de 40 årene Israel var i ørkenen.

- Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. For det var reist et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene. Det blir kalt Det hellige. Men bak det andre forhenget var det et telt som blir kalt Det aller helligste, som hadde et røkofferalter av gull og paktens ark, som var helt kledd med gull. Den inneholdt en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler. Over arken var herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen. Om disse ting skal vi ikke nå tale i enkeltheter. Heb 9:1-5 NB

Etter at Israel drog over Jordan og kom inn i Kanaans land, ble tabernaklet satt opp i Sjilo på vestsiden av Jordan. Her sto det i 369 år (kilde: Talmud) under forskjellige tider med seire og nederlag.

Stedet for Sjilo
Stedet er navn i både i Dommernes bok og i Josvas bok:

- Så sa de: År for år holdes det jo en høytid for Herren i Sjilo, som ligger nord for Betel, øst for allfarveien som fører fra Betel opp til Sikem, og sør for Lebona. Dom 21:19 NB

Det er ikke mulig å gå i detaljer om denne helligdommen bortsett fra å si at den var beregnet på å flyttes og at den var temporær. Det var derfor nødvendig med en annen permanent helligdom nå som Israel var blitt vell etablert som nasjon i sitt eget land, det vi kjenner som Israel.
David flyttet arken til Kirjat Reahim etter at filistrene hadde slått Israel og ville ødelegge hele helligdommen. På dette stedet sto arken i 60 år. Senere flyttet David arken til et sted utenfor sitt eget palass i Jerusalem hvor han bygget et telt for arken. Dette stedet ble plassen for Salomos tempel og stedet hvor i dag tempelplassen ligger med Klippemoskeen.

I del 3 skal vi se kort på de hellige gjenstandene som var å finne i tabernaklet, både i det hellige og i det aller helligste og prøve å få tak i det profetiske budskapet disse underfulle ting representerer
 
Last ned og skriv ut som PDF-fil
 
toppen
 
 
 
 

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no