Israel og deres profeter

Av Torolf Karlsen

Jødene hadde noe som ingen andre folk har hatt: Virkelige profeter. Ikke bare en profet men mange. Vi har profetene som viser seg i Det Gamle Testamentet, men i tillegg til disse har vi en rekke profeter som ikke har egne skrifter men som tjente Israel med sin profetgave til forskjellige tider. Det fanns også kvinner med blant profetene, men de fleste var menn. Noe tilsvarende finns ikke hos noe annet folk på jorden.


Hvorfor profeter?
Israel er Guds folk og ble utvalgt gjennom patriarken Abraham til å være bærere av Guds åpenbaring. Guds ord ble dem betrodd (Rom. 3:2). I forbindelse med denne viktige oppgave fikk de også del i andre privilegier. Paulus nevner disse i Romerbrevet 9:4. De fikk del i paktene og løftene som på en særlig måte bekrefter deres stilling som Guds eget folk. Paktene er det instrument Gud brukte for å opprette forholdet mellom seg og Israel. Han knyttet folket til seg ved paktene. På samme tid førte Gud inn et fremtidshåp i forholdet til Israel ved å gjøre kjent for dem løftet om Messias. Israel skulle på en særlig måte være Guds instrument i gjennomføringen av frelsesplanen som ville berøre alle folkeslagene. Ved å kunngjøre løftene til Israel skapte Herren en bevisstgjøring i folket om deres medvirkning i frelsesplanen samtidig som det ga dem en dypere mening med deres eksistens. De skulle ”føde” frem Messias.

Gudstjenesten
For å ivareta Israels åndelige integritet gav Gud dem ”gudstjenesten”. I dette ligger alle lover og forskrifter vedrørende helligdommen med alle de forskjellige ofringene for synder og forseelser. Alt dette tok sikte på å minne Israel om deres behov for syndsforlatelse. Ved gudstjenesten ble Israel status som Guds folk vedlikeholdt og så lenge de fortsatte med gudstjenesten holdt de seg også nær til Gud. Men gudstjenesten slik den ble praktisert i GT var ikke ment å skulle fortsette for all tid. Loven og det som hørte med til den var en tuktemester som skulle holde Israel i age inntil Messias kom – han som gudstjenesten med alle ofrene symboliserte.

Barnekåret
Vi leser også om ”barnekåret” som jo enkelt betyr å eie ”kår som barna”. På moderne språk ville vi si ”leve i et forhold som barn”. Gikk det an for Israel å oppleve et barnekår i den perioden vi kaller for lovens tidshusholdning? Det synes klart at Gud stilte denne muligheten åpen for Israels barn. Et slikt forhold går på den enkeltes personlige forhold til Gud. Barnekåret for Israel som nasjon betyr at Gud løftet dem ut fra folkene og til seg som deres vern og de som hans barn. Personlig betyr det at en israelitt som søkte Herren av hele sitt hjerte kunne oppleve et forhold til Gud. Et slikt forhold måtte basere seg på nåde og ikke på loven. Var nåden et element under lovens tid og kunne Israels barn oppleve denne nåden? Uten tvil. Når vi leser GT blir vi fort klar over at jøder opplevde rettferdighet på grunnlag av personlig tro og overgivelse. David som både var konge og profet, opplevde nåden. (Salm 32 og 51). De hellige fra GT som blir presentert for oss i Hebr. 11 er både menn og kvinner som ved personlig tro erfarte Guds nåde i sine liv. Dette gjelder mennesker som levde både før lovens tid og de som levde under den.

Profeten Elija fra Det gamle Testamentet


Ikke alle forherdet
Vår oppfatning ut fra skriften om Israel som et hårdnakket og gjenstridig folk er ikke alltid helt korrekt. Selv i de største frafallstider finner vi lysende eksempler på tro og hengivelse. Det var alltid en ”rest” som tok troen sterkt personlig og ikke lot seg rive med av avgudsdyrkelse og annet frafall. Vi kan tenke på profetene som jo ikke bare talte om Israels fremtid men også var opptatt med å refse synden i sin samtid. Elia og Elisa er her fremstående eksempler. Vi må derfor konkludere med at ”barnekåret” eksisterte også i lovens tidshusholdning, selv om det ikke er likt med barnekåret slik vi opplever det som frelste i den nye pakten.

Profetenes funksjon
Profetene fungerte som formidlere av disse åndelige verdiene. De var ikke bare mottakere av profetordet til folket, men overvåket også folkets etterfølgelse av både loven og profetordet. Denne tjenesten satte ofte profetene på store utfordringer og prøvelser, noe vi ser spesielt i profeten Jeremias tjeneste. Noe lettere var det nok for profeten Jesaia som profeterte i Juda under flere gode konger. Men tradisjonen forteller at han døde en martyrs død da han ble ”gjennomsaget” slik det sies noe om i Hebr. 11:37

Drivkraften bak profetordet
Det er ingen tvil om at det var den Hellige Ånd som drev ordet frem i profetenes munn. Dette sies tydelig i NT: - For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd. 2 Pet 1:21
- Brødre! Det skriftordet måtte bli oppfylt som Den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus. Apg 1:16
Om noen søker etter hemmeligheten bar profetene og deres tjeneste, er det Ånden som er selve hemmeligheten. Dette er ikke bare stort og herlig. Det er også den eneste logiske forkalringen på deres ofte helt utrolige profetier som flere ganger gikk ut over det normale. Se for eks. Jesaias profeti om Jesus Messias. - Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. Jes 7:14


Profetenes hovedfokus
Det er ingen tvil om at deres sentrale tema var Messias. Det var hans Ånd som talte gjennom dem. (1.Pet.1:11) Profetene skjønte ikke alt det Ånden gav dem og derfor vendte de tilbake og gransket sine egne profetier nøye. De var interessert i å vite hva slags tid Messias skulle komme og spesielt om det kom til å skje i deres tid.

Høy åndelig standard
Det er ingen tvil om at Israels profeter representerte den høyeste grad av hengivelse. De var bønnens menn og kvinner og levde ofte i personlig forsakelse for å kunne opprettholde sin profettjeneste på høyt nivå. Det var nødvendig med innvielse og nye møter med Gud for å kunne høre Åndens stemme. Slike møtepunkter istandsatte dem også til å takle motgang fra falske profeter eller fra konger og statsråder som så deres profettjeneste som en trussel mot andre og fremmede kulturer og trosretninger som de ønsket å introdusere i det jødiske folket.

Profeter var nødvendige
Uten profetene hadde det ikke eksistert et Israel i dag. Uten dem hadde vi heller ikke hatt en Bibel slik vi har det i dag. Nå fremstår det ikke lenger slike profeter hvis skrifter la grunnlaget for den ypperste boken i verden – Bibelen. Men Israel kommer igjen til å oppleve profeter. I henhold til Åp. 11 vil to kraftfulle profeter fremstå i den store trengselstiden og med store tegn og under vitne om at Jesus fra Nasaret er deres Messias.

     
   
     
     

Norske Pinsevenners arbeid i Israel (NPAI) Stiftelsen Beit Betania, Org. No. 885825702
Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo. E-post:
post@npai-pym.no